allegro – Store norske leksikon (original) (raw)
Allegro er et musikkuttrykk som angir tempo som hurtig, livlig og lystig. For å spesifisere tempoet og karakteren ytterligere brukes allegro ofte i sammenheng med molto, assai, con brio, con fuoco og furioso. Innenfor vestlig musikk er allegro den mest vanlige betegnelsen for tempo.
Faktaboks
Uttale
allˈegro
I likhet med andante var allegro opprinnelig brukt for å gi en karakteristikk for selve fremførelsen av musikken i en adjektivisk form, men uten å egentlig si noe om tempoet. Det var ikke før på begynnelsen av 1500-tallet at komponister begynte å bruke tempoangivelser uttrykt med italienske ord. Allegro er særlig brukt om første sats i verker med flere deler, eksempelvis i sonater og symfonier, og brukes da ofte som tittel på satsen.