amasoner – Store norske leksikon (original) (raw)

Amasoner, et krigersk folk av bare kvinner i gresk mytologi. Etter tradisjonen var de bosatt nord og øst for Svartehavet.

Faktaboks

Uttale

amasˈoner

Amasonene var dyktige bueskyttere. For å kunne spenne buen kraftig, skulle de ha latt brenne av sitt høyre bryst. Penthesileia og Hippolyte blir nevnt i mytene som amasonenes dronninger. Penthesileia kom trojanerne til hjelp, og ble drept av Akilles. Hippolyte måtte overlate sitt berømte belte til Herakles og senere ble Thesevs' hustru.

Ifølge mytene hadde amasonene omgang med menn fra nabofolket én gang i året. De drepte alle de guttebarn de fødte og lot bare døtrene vokse opp.

Amasonene ble ofte fremstilt i gresk bildende kunst, blant annet av Polykleitos og Feidias. Særlig berømte i antikken var fire statuer av sårede amasoner oppstilt i Artemistempelet i Efesos.