ambar – Store norske leksikon (original) (raw)
En _amba_r eller dall er et lagget kar med lokk. Ambaren kan bæres etter et håndtak i tverrtreet på lokket. Lokket festes mellom to forlengede staver ved hjelp av en tapp og en låsepinne.
Faktaboks
av gresk amphora, ‘krukke’
Også kjent som
amber, treholk, dall, dyll, butt
Historikk
I skriftlige kilder omtales ambaren for første gang i Christen Jensens Glosebog fra 1646. Det heter her at gjetergutter brukte den til å bære med seg mat i. Ambaren ble dessuten brukt til smør som ble sendt til brylluper eller begravelser. Da ambar er et fremmedord som har kommet inn i norsk via tysk, er det rimelig å anta at selve gjenstanden var kjent i Norge allerede i middelalderen.
Bruken
Ambaren ble først og fremst brukt til å oppbevare og transportere melkeprodukter og grøt. På en gård kunne det være mange ambrer med ulike funksjoner, størrelsen kunne også variere en hel del. I Nordland, Trøndelag og på Østlandet ble melken samlet og båret inn i ambrer. Rømmen ble gjerne samlet i en ambar som var så stor at det tilsvarte en kinning. Det ferdige smøret ble også lagret i en ambar. I sin bok om melkestellet fra 1774 har J. E. Gunnerus tegnet en fløte- eller rømmedall.
Grøtambaren
Grøtambaren som ble brukt til barselsgrøt eller gjestebudskost skilte seg ut fra ambrene som var i daglig bruk. Grøtambrene hadde vanligvis tre eller fire føtter. Det gikk prestisje i å ha en vakker ambar som ble brukt til sending. En slik ambar var gjerne dekorert med treskurd, svidekor eller rosemaling. Norsk Folkemuseum har et stort antall grøtambrer fra ulike deler av landet.
Benevnelser
I likhet med andre kar av tre, blir det brukt en rekke lokale benevnelser om ambaren. Ambar eller butt hører først og fremst hjemme på Vestlandet og et stort område i Sør-Norge. I dalene nord på Østlandet, på Nordmøre og i Trøndelag, Nordland og Troms var dall den gjengse benevnelsen. Samme utgangspunkt har også dylle i Hallingdal og dyll i Valdres. I enkelte deler av Østlandet ble også ordene spann eller bøtte brukt om denne gjenstanden.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Audun Dybdahl: Fôr, fe og melkestell i eldre tid. Arbeidsmåter og arbeidsredskaper i Steinkjer-regionen. Steinkjer 1985.
- Lars Reinton: Til seters. Norsk seterbruk og seterstell. Oslo 1969.
- Hilmar Stigum: «Ambar» i Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder bd. 1. Rosenkilde og Bagger 1980.