ametyst – Store norske leksikon (original) (raw)
Ametyst, en fiolett varietet av mineralet kvarts, som blant brukes som smykkesten. Fargen kommer av små mengder jern (Fe) i kvartsen. Ved oppheting til 250 °C mister ametysten sin fiolette farge og kan blir gulaktig. Den blir da ofte omtalt som brent citrin.
Faktaboks
Uttale
ametˈyst
av gresk ‘uten beruselse’, da man trodde steinen kunne motvirke beruselse
Store mengder ametyst tas ut i fra Uruguay og Brasil. I Norge er det funnet ametyst flere steder, blant annet på Stange i Innlandet.