Stange – kommune i Innlandet – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Opprinnelig navnet på prestegården. Norrønt stǫng, 'stang'
Administrasjonssenter
Stange
Fylke
Innlandet (fra 01.01.2020, tidligere Hedmark)
Innbyggertall
21 605 (2024)
Landareal
641 km²
Høyeste fjell
Søndre Fjellsjøhøgda (642 moh.)
Innbyggernavn
stangesokning
Målform
bokmål
3413 (fra 01.01.2020, tidligere 0417)
Stanges kommunevåpen.
Stange er blant Norges største landbrukskommuner.
Stange er en kommune i Innlandet fylke, ved Mjøsa mellom Hamar (Åkersvika) i nord og Eidsvoll (Morskogen) og Nord-Odal i sør, Løten i nordøst og Våler i Solør og Åsnes i øst. Kommunen ble dannet i 1964 ved sammenslåing av tidligere Stange og Romedal kommuner.
Natur
Arealfordeling Stange
Den nordvestlige delen tilhører geologisk Oslofeltet, med løse, kalkholdige kambrosilurbergarter, og er en del av flatbygdene på Hedmarken. Jordsmonnet her er næringsrikt og lett dyrkbart, fordi de kalkrike bergartene forvitrer lett og er grunnlaget både for bunnmorenen og andre istidsavsetninger. Terrenget heller svakt nedover mot Mjøsa. Sør for bukta inn mot Tangen stiger landet raskt til 400–500 meter over havet, høyeste punkt er Søndre Fjellsjøhøgda nær grensa til Nord-Odal i sørøst. De østlige delene av kommunen drenerer mot Glomma. Ett sted går vannskillet bare tre kilometer fra Mjøsa.
Åkersvika på grensa mot Hamar er ei grunn vik i Mjøsa ved utløpet av Svartelva, internasjonalt vernet etter Ramsar-konvensjonen på grunn av sin betydning for fuglelivet. Øvrige verneområder, vesentlig skog, utgjør i alt én prosent av kommunens landareal.
Befolkning og bosetning
Folketall i Stange 1960-2023.
Det aller meste av bosetningen finnes i de kalkrike områdene i nord. Folketallet var jevnt stigende på 1900-tallet med unntak av 1980- og 1990-årene. Stange er blant kommunene i Innlandet med sterkest vekst i senere år. I tiårsperioden 2015–2024 økte folkemengden med 8 prosent, mot 2,2 prosent i fylket som helhet. Folketilveksten i senere år skyldes i sin helhet innflytting. Det foregår en konsentrasjon av bosetningen til Hamars forstadsområder i Bekkelaget/Sandvika og til administrasjonssenteret Stange om lag tolv kilometer sør for Hamar.
Tettsteder
Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det åtte tettsteder i Stange. Tettstedene er til sammen 9,0 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.
| Tettsted | Innbyggere | Andel* | Areal |
|---|---|---|---|
| Bekkelaget | 6 962 | 32 % | 3,3 km² |
| Stange | 3 407 | 16 % | 2,4 km² |
| Ilseng ¹ | 936 | 4 % | 1,0 km² |
| Romedal sentrum | 733 | 3 % | 0,5 km² |
| Gata | 540 | 3 % | 0,6 km² |
| Tangen | 520 | 2 % | 0,6 km² |
| Sørbygdafeltet | 427 | 2 % | 0,4 km² |
| Hamar ² | 329 | 2 % | 0,3 km² |
| Sum | 13 854 | 64 % | 9,0 km² |
* Andelen av innbyggerne i Stange kommune som bor i tettstedet.
¹ Tettstedet Ilseng omfatter deler av kommunene Stange og Hamar. Den delen av tettstedet Ilseng som ligger i Stange kommune omfatter 97 prosent av innbyggerne og 92 prosent av arealet i tettstedet.
² Tettstedet Hamar omfatter deler av tre kommuner (Hamar, Ringsaker, Stange). Den delen av tettstedet Hamar som ligger i Stange kommune omfatter 1 prosent av innbyggerne og 2 prosent av arealet i tettstedet.
Næringsliv
Stange har noen av landets største økologisk drevne garder. Her Fokhol med 940 dekar dyrket mark.
Den store rikdommen av oldtidsfunn forteller om en svært gammel jordbruksbosetning, og fremdeles er jordbruket en viktig næringsvei, både direkte og som grunnlag for næringsmiddelindustri, omsetning og tjenesteyting. Med et dyrket areal på 90 000 dekar er Stange blant de aller største jordbrukskommunene i landet. Av jordbruksarealet benyttes nesten tre firedeler til korn. Det finnes også andre mer intensive driftsformer, særlig merkes potet- og grønnsakdyrking. Stange har også et betydelig husdyrhold, både storfe, svin og fjørfe.
Tilveksten i skogen er god, i femårsperioden 2018–2022 ble det i gjennomsnitt avvirket 158 000 kubikkmeter årlig, 66 prosent av dette var gran. Begge de tidligere kommunene Stange og Romedal har store bygdeallmenninger.
Stange er Innlandets fjerde største industrikommune (etter Vestre Toten, Ringsaker og Gjøvik). Det meste av industrien er lokalisert nær tettstedene. Deler av industrien har tilknytning til jordbruket, med Felleskjøpets silo og kraftfôrfabrikk som største enkeltvirksomhet. Allsidig industriell virksomhet for øvrig omfatter blant annet bakeri, jernstøperi, trappefabrikk, impregneringsverk og ferdighusfabrikk. Ti prosent av arbeidsplassene i kommunen er i industrien (2023). Hele 37 prosent av arbeidsplassene er innen helse- og sosialtjenester (mot 21 prosent for landet som helhet). En stor virksomhet er Sykehuset Innlandets psykiatriske sykehus Sanderud.
Stange hadde i 2023 en netto utpendling på 3150 personer (størst blant kommunene i Innlandet), de fleste til Hamar, en del også til Romerike og Oslo-området.
Samferdsel
Dovrebanen og E6 går gjennom hovedbygda. Jernbanen mellom Hamar og Elverum er innom Stange en kort strekning lengst nord ved Ilseng. På Kolomoen deler de to hovedvegforbindelsene mellom Østlandet og Trøndelag seg, idet riksveg 3 tar av fra E6 mot Elverum og Østerdalen. Fra Stange fører fylkesveg 24 sørøstover til E16 i Sør-Odal. Stange har også et tett nett av lokale veger.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Stange kommune i Innlandet fylke.
Stange har to videregående skoler; Stange videregående i Stangebyen og Jønsberg i Romedal. Sykehuset Innlandet har psykiatrisk avdeling og rehabiliteringsavdeling på Sanderud.
Stange hører til Innlandet politidistrikt, Østre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.
Kommunen er med i regionrådet Hamarregionen sammen med Hamar, Løten og Ringsaker.
Stange kommune tilsvarer de fem sokna Ottestad, Romedal, Stange, Tangen og Vallset i Hamar bispedømme i Den norske kirke.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Stange til Hedemarken fogderi i Hedemarkens amt.
Delområder og grunnkretser i Stange
Atlungstad brenneri er fredet som industrielt kulturminne.
Stange kirke. Til høyre ser en den freda prestegarden.
For statistiske formål er Stange kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 70 grunnkretser:
- Tangen: Mostue, Hestnes, Espa, Skaberud, Hov, Kongsparten, Refsahl, Mosebekken, Steinsrud, Vik
- Stange: Såstad, Stange kirke, Skjerden, Næsten, Remmen, Parken, Kolstad, Sentrum, Stange øst, Volla, Navneberget, Røne
- Ottestad: Ottestad, Hegsvold, Nordstad, Mjøslia, Sandvika, Gyrud, Nordal, Tajet, Steen, Nordlys, Kjonerud, Åkershagan, Sanderud, Vevla, Flatby, Petlund, Gaustad, Sakslund
- Romedal: Sørbygda, Starhellinga, Dal, Arneberg, Sande, Hornemoen, Skaun, Brynsfilialen, Skjerve, Fredsvold, Formo, Finstad, Gjermundstuen, Dammen, Bjørnsveen, Maurdalen, Slåttmyra
- Vallset/Åsbygda: Storhov, Hågenrud, Standerholen, Egerom, Bottenfjellet, Furuset, Åsen, Gata, Foss, Amundrud, Haraset, Skogen, Sjøsveen
Historikk og kultur
Harriet Backer: Altergang i Stange kirke (1903).
Mest karakteristisk for Stange er jordbrukslandskapet ved Mjøsa med mange av Hedmarkens største gårder, blant annet Ringnes, Atlungstad og Staur. Det er stor gjennomgangstrafikk av turister, men få turistanlegg i kommunen.
Stange kirke er en steinkirke, trolig bygd omkring 1250 i romansk og gotisk stil, kjent fra Harriet Backers bilder Barnedåp i Stange kirke og Altergang i Stange kirke. Prekestol og altertavle er utført av Johan Reinholdt. Det er trolig denne kirken som er nevnt i Håkon Håkonssons saga da ribbungene gjorde innfall i bygda i 1225. Stange kirke var valgkirke i 1814, og her ble første runde av valgene til Riksforsamlingen på Eidsvoll gjennomført.
På Tangen lå Suttungteatret, som ble stiftet av Ingeborg Refling Hagen. Ved Ottestad ligger Norsk utvandrermuseum og hovedbasen til Ungdom i oppdrag. Norsk Motorhistorisk Museum er et privat museum på Lindstad vestre. Stangehallen er riksanlegg for friidrett.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en sølv ard mot en grønn bakgrunn; symboliserer jordbruk.
Kart
Eksterne lenker
Litteratur
Moshaug, Terje og Solveig Rønningsbakken, red. (1994). Billedgløtt frå Romedal og Stange, 1994. Les på nb.no
Nashoug, Ole (1999). Demringen. Les på nb.no
Ringnæs, Christen N. (1909). Kulturhistorie fra Stange. Les på nb.no
Veflingstad, Martin (1951). Stange bygdebok: gårds- og slektshistorien. Bind I. Les på nb.no
Veflingstad, Martin (1952). Stange bygdebok: gårds- og slektshistorien. Bind II. Les på nb.no
Ødegård, Svein-Erik (2006). Under konge og kirke : 1000 – 1660.
Ødegård, Svein-Erik (2016). Fra prestegjeld til kommune : 1660-1840.
Ødegård, Svein-Erik (2020). Mot moderne tider : 1840-1914.
