anke – Store norske leksikon (original) (raw)
Anke er et ordinært rettsmiddel som brukes for å få en sak brakt inn for en høyere rett etter at den er avgjort i en lavere rett.
Tingrettens dommer, kjennelser og beslutninger kan ankes inn for lagmannsretten, og lagmannsrettens avgjørelser kan ankes inn for Høyesterett.
For at Høyesterett skal ta anken under behandling, må Høyesteretts ankeutvalg gi samtykke. Ankeutvalget avgjør også selve anken hvis den gjelder en kjennelse eller beslutning.
Avgjørelser av jordskifteretten kan ankes til jordskifteoverretten. Anke-begrepet brukes også om å bringe en forvaltningsavgjørelse, for eksempel en avgjørelse av NAV, inn for Trygderetten.
Reglene er forskjellige for sivile saker og straffesaker.
Anke og kjæremål
Tidligere var det en betydningsforskjell mellom anke og kjæremål. Kjæremål var rettsmiddel mot kjennelser og beslutninger, mens anke bare var rettsmiddel mot dommer. Da tvisteloven trådte i kraft 1. januar 2008, ble begrepet kjæremål avskaffet i både sivilprosessen og straffeprosessen. Anke brukes nå både om det som tidligere ble kalt anke, og om det som tidligere ble kalt kjæremål, slik at anke nå er betegnelse på ordinært rettsmiddel både mot dommer, kjennelser og beslutninger.