anortositt – Store norske leksikon (original) (raw)
Anortositt fra Rogaland
Anortositt er en bergart av magmatisk opprinnelse. Den består av mer en 90 prosent plagioklas. I tillegg inneholder den noe pyroksen eller i sjeldne tilfeller amfibol. Anortositt som inneholder amfibol er kun kjent fra Tromsø og fra et område i Uralfjellene i Russland.
Faktaboks
Også kjent som
labradorstein
Uttale
anortosˈitt
av gresk nektende an-, ‘rett’ og -itt
Egenskaper og bruk
Bergarten er lys grå til gråbrun. Ved metamorfose (omvandling med vann tilstede) av plagioklasen dannes en mer natriumrik plagioklas og zoisitt (saussurittisering) og bergarten blir hvit. Den hvite anortositten brukes til lyse asfaltdekker og som filler i maling, plast, gummi og tannpasta.
Ilmenittmalm opptrer gjerne i forbindelse med anortositt, og bergarten kan med tiden få betydning som aluminiumråstoff.
Anortositt som fasadestein brytes i Hellvik i Eigersund og Sirevåg i Hå kommune i Rogaland.
Forekomst
Anortositt er relativt sjelden, men forekommer i enkelte store massiver i de prekambriske skjoldområder. Et meget stort massiv finnes i Québec og Labrador i Canada med en utløper til Adirondack Mountains i delstaten New York, USA.
Bergarten finnes også i Norge, særlig i Bergensfeltet, indre Sogn og Jotunheimen, og dels i et stort område i Egersundsfeltet.