arbeidsavtale – Store norske leksikon (original) (raw)
Arbeidsavtale er en skriftlig kontrakt hvor arbeidstakeren stiller sin personlige arbeidskraft til rådighet for arbeidsgiveren. Arbeidstakerens ytelse er altså personlig arbeid, og ikke noe konkret produkt. Dette skiller arbeidsavtalen fra andre kontraktsformer. Arbeidsgiverens ytelse er først og fremst lønn, som betales enten i forhold til arbeidsproduktet (akkordbetaling), eller i forhold til den tid som arbeidet tar (tidsbetaling), eventuelt ved en kombinasjon av disse to. Tidsbetaling er det vanligste.
Faktaboks
Også kjent som
arbeidskontrakt
Lover og tariffavtaler
Arbeidsavtalen er en av våre aller viktigste kontraktsformer, idet et overveiende flertall av landets yrkesaktive befolkning er lønnsarbeidere. I tidens løp har samfunnet gjennom lovgivning grepet stadig sterkere inn i kontraktsfriheten på dette området gjennom tvingende lovregler med sikte på å beskytte arbeidstakerne, blant annet arbeidsmiljøloven, skipsarbeidsloven og statsansatteloven. Arbeidsavtalens innhold er dessuten i stor grad regulert gjennom tariffavtaler og arbeidsreglementer. Hvis begge parter i en arbeidskontrakt er bundet av en tariffavtale, må arbeidsavtalens bestemmelser ikke være i strid med tariffavtalens bestemmelser. I så fall vil de av arbeidsavtalens bestemmelser som er i strid med tariffavtalen, være ugyldige.
Skriftlig arbeidsavtale
For å sikre klarhet i forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, både med hensyn til om en arbeidsavtale er inngått og med hensyn til hvilke vilkår som skal gjelde mellom partene, skal det etter reglene i arbeidsmiljøloven inngås skriftlig arbeidsavtale senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte, dersom arbeidsforholdet vil ha en samlet varighet av mer enn én måned (arbeidsmiljøloven § 14-5). Dersom det er tale om arbeidsforhold av kortere varighet, eller om arbeidsutleie, skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale.
Den skriftlige arbeidsavtalen skal ifølge arbeidsmiljøloven § 14-6 minst angi
- partenes identitet,
- arbeidsplassen,
- en beskrivelse av arbeidet,
- arbeidstakers tittel eller lignende,
- tidspunktet for arbeidsforholdets begynnelse og forventet varighet dersom arbeidsforholdet er midlertidig,
- rettigheter til ferie, feriegodtgjørelse og regler for fastsettelse av tiden for ferie,
- oppsigelsesfrister,
- lønn ved arbeidsforholdets begynnelse med angivelse av lønnstillegg mm. og lønnsutbetalingsterminer,
- normal daglig eller ukentlig arbeidstid,
- prøvetidsbestemmelser, og
- opplysninger om eventuelle tariffavtaler som regulerer arbeidsforholdet. Er tariffavtaler inngått av parter utenfor virksomheten, skal arbeidsavtalen inneholde opplysninger om hvem tariffpartene er. Opplysninger i avtalen kan gis ved henvisning til lovgivning, forskrifter og tariffavtaler.
Endringer i arbeidsforholdet skal gjenspeiles i arbeidsavtalen tidligst mulig og senest én måned etter at endringen trådte i kraft, med mindre det er tale om endringer som skyldes lovendringer, endrede forskrifter eller endringer i tariffavtalene.
Arbeidstaker og oppdragstaker
Det må skilles mellom arbeidstakere og oppdragstakere. Mens arbeidstakere er ansatt hos en arbeidsgiver, er en oppdragstaker en selvstendig næringsdrivende som utfører arbeid for en oppdragsgiver. Også i slike tilfeller inngås det normalt en avtale mellom partene, men denne er ikke en arbeidsavtale og er ikke underlagt lovens krav til arbeidsavtaler. Konsekvensen av dette er at en oppdragstaker ikke har mange av de fordelene en arbeidstaker har.