ferie – Store norske leksikon (original) (raw)
Ferie er en vanlig betegnelse på sammenhengende rekke av dager da man har fri fra arbeidet sitt. I Norge er ferie regulert ved ferieloven.
Faktaboks
av latin ‘festdager’
Ferie var opprinnelig et ord man brukte ved læreanstalter om de tidsperioder da arbeidet hvilte. Skolene i middelalderen holdt ikke ordinære ferier, men undervisningsåret ved universitetene, som fulgte kirkeåret, var delt i terminer eller semestre med friperioder mellom (jamfør svensk semester, 'ferie'). Elevenes obligatoriske deltagelse i de kirkelige handlingene representerte en avbrytelse i den daglige undervisningen, men kan vanskelig kalles ferie. Derimot hadde den såkalte sognegang karakter av virkelig ferie. På 1500- og 1600-tallet ble det lovbestemt, med sitt nåværende formål, å gi lærere og elever en hvile i arbeidet. Den ble først innført i de høyere skoler, senere i folkeskolen.