armenere – Store norske leksikon (original) (raw)

Armenere, folk i det sørlige Kaukasus, hovedsakelig i republikken Armenia, hvor de utgjør cirka 98 prosent av befolkningen og teller i overkant av 3 millioner (2017). Inkludert diaspora er det anslått at det er rundt 8 millioner armenere.

Faktaboks

Uttale

armˈenere

Opp gjennom historien har armenerne i lange perioder vært underlagt fremmed herredømme, blant annet persisk, tyrkisk og russisk; den tyrkiske undertrykkingen kulminerte i det som ansees som regulært folkemord på mellom én og to millioner armenere i årene 1915–1920. Delvis som et resultat av denne dramatiske historien finnes det armenske minoriteter i en rekke land, blant annet i Georgia, Russland, Iran, Syria og Libanon. I USA, Canada, Australia og Sør-Amerika bor det flere hundre tusen mennesker av armensk opprinnelse; det bor også mange i Europa, spesielt i Frankrike.