asfalt – Store norske leksikon (original) (raw)

Asfalt er en blanding av steinmateriale og et bituminøst bindemiddel. Det brukes blant annet i veier.

Asfaltert landevei

Av Ratikova/Shutterstock.

Lisens:Begrenset gjenbruk

Asfalt er en blanding av steinmateriale og et bituminøst bindemiddel. Asfalt brukes til vei- og flyplassdekker (se asfaltdekker), industrigulv, tetningsmateriale i diker og dammer, såle i vannkrafttunneler, med mer.

Faktaboks

Etymologi

av gresk asphaltos; a-, ‘ikke-’ og sphallein, ‘falle sammen’, henviser til bruken som bindemiddel

I en del sammenhenger betegner asfalt kun bindemiddelet bitumen.

• Les mer om produksjon av asfalt i artikkelen asfaltverk.