autoklav – Store norske leksikon (original) (raw)

Autoklav er en lukket beholder som brukes blant annet til å studere kjemiske reaksjoner under høyt trykk og høy temperatur. Autoklaver brukes for eksempel i hydrotermal syntese av zeolitter og i fremstilling av enkrystaller av kvarts, diamanter og andre stoffer.

Faktaboks

Autoklaven er utstyrt med en sikkerhetsventil, for å unngå at trykket blir høyere enn den grensen som er fastsatt. Etter hvert som det er fremstilt legeringer som tåler stadig høyere trykk og temperatur, har utbredelsen av autoklaver i kjemisk industri økt. De brukes blant annet i hermetikkindustrien, ved fettherding, og ved fremstilling av stearinsyre, glukose og lignende.

En trykkoker er en autoklav til bruk i husholdningen.