bauxitt – Store norske leksikon (original) (raw)

Bauxitt er en jordrest (residual jordart) som dannes ved kjemisk forvitring av faste feltspatrike bergarter i varmt klima. Bauxitt består hovedsakelig av aluminiumhydroksider (AlO(OH)) som mineralene gibbsitt, böhmitt og diaspor (Al(OH)3), og er det viktigste råstoffet for utvinning av aluminium.

Verdensproduksjonen av bauxitt var i 2022 anslått til 380 millioner tonn. De fremste produsentlandene er Australia, Kina og Guinea, som til sammen står for om lag 70 prosent av produksjonen.

Ofte er bauxitten rødfarget av jernoksider, og med økende jerninnhold har vi overgang til lateritt.