feltspat – Store norske leksikon (original) (raw)

Albitt (klar) på mikroklin krystaller og Epidot (grønn) fra Fokserød, Sandefjord, Vestfold.

Feltspat er en meget viktig gruppe mineraler som utgjør omtrent 60 prosent av bergartene i jordskorpen, og som danner grunnlaget for klassifikasjonen av magmatiske bergarter.

Feltspat er kjennetegnet ved to gode spalteretninger som står omtrent vinkelrett på hverandre. Krystaller som viser tvillingdannelser er vanlige. Hardheten er 6, og fargen varierer fra hvit og grå til rødlig, grønnlig, blålig over mot svart.

Kjemisk sett er feltspatene aluminiumsilikater av kalium, natrium og kalsium, i sjeldne tilfeller barium (se celsian).

Alkalifeltspater og plagioklaser

Ortoklas og røykkvarts-krystaller fra Fuglemyr, Hurum, Buskerud

De tre endeleddene for bergartsdannende feltspater er KAlSi3O8 (ortoklas, alkalifeltspat – Or), NaAlSi3O8 (albitt – Ab) og CaAl2Si2O8 (anortitt – An).

Det er to viktige blandingsserier: alkalifeltspater er blandingsledd mellom Or og Ab, og plagioklaser er blandingsledd mellom Ab og An.

Kalirike feltspater

Kalifeltspat med spesartin granat fra Tongbei, Yunxiao Co., Zhangzhou Prefecture, Fujian Province, Kina

Kalirike feltspater er ortoklas med monoklin symmetri, og mikroklin med triklin symmetri (se krystallsystem). Forskjellen mellom disse beror på at aluminium- og silisiumposisjonene i krystallgitteret kan være besatt med atomer i en henholdsvis uordnet eller ordnet fordeling.

Homogene blandingsledd mellom Or og Ab kalles anortoklas og sanidin, og dannes ved relativt høye temperaturer, for eksempel i lavaer. Ofte er opprinnelig homogene alkalifeltspater blitt avblandet ved avkjøling, slik at flekker eller lameller av albitt ligger i en grunnmasse av kalifeltspat (se perthitt).

Plagioklas feltspat

Plagioklasene viser triklin symmetri og inndeles i forskjellige ledd etter stigende innhold av An-komponenten (se tabell).

Polysyntetisk tvillingdannelse, det vil si gjentatte tvillinglameller, er vanlig for plagioklaser, og kan ofte sees som en regelmessig stripning på spalteflater. Varietetene aventurinfeltspat (solsten), cleavelanditt og peristeritt er behandlet i egne artikler.

Bruksområder og produksjon

Kalifeltspat er et viktig råstoff ved fabrikasjon av porselen og glasurer. Mindre mengder av særlig ren feltspat har gått til fremstilling av kunstige tenner (tannspat eller dentalspat).

Norge har hatt en relativt stor produksjon av stykkfeltspat fra granittpegmatittganger, hvor feltspatkrystallene kan bli 5–10 m lange. Utvinningen startet i 1792 fra Narestø ved Arendal. Forekomster har blant annet vært drevet i Rakkestad i Østfold, ved Kragerø og i Bamble i Telemark, i Tvedestrand, Arendal, Froland, Iveland og Evje i Aust-Agder, samt i Tysfjord-distriktet i Nordland.

Ved Lillesand drives et flotasjonsanlegg for fremstilling av kvarts- og feltspatkonsentrater. Tannspat produseres fra forekomster i Evje og Iveland. Amazonitt er en grønn smykkestensvarietet av mikroklin, kjent fra Tørdal, Evje og Sørfold. En hvit, plagioklasrik bergart (omdannet anortositt; se saussuritt) har vært brutt i Egersund-distriktet i Rogaland og ved Gudvangen og Florø i Sogn og Fjordane. Materialet har funnet anvendelse som fyllstoff (filler) i såpeproduksjonen og som tilslag til asfalt for å få til lyse veidekker.

Samlet årsproduksjon av feltspat i Norge er om lag 72 000 tonn til en verdi av 42 millioner kroner (2000).

• 
  Mikrolin-perthitt fra Langøy, Kragerø. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
• 
  Aventurinfeltspat (solsten) fra Bamble. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
• 
  Anortoklas (kryptoperthittisk) fra Stavern, med blått fargespill. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer