bedrift – Store norske leksikon (original) (raw)
En bedrift er en organisatorisk enhet som har som formål å tjene eiernes interesser. Vanligvis vil det si å tjene penger, som i ytterste forstand innebærer å maksimere avkastningen på investert kapital. Verdiskapning er derfor sentralt for bedriften, som i korthet innebærer at den må produsere produkter som den kan selge for en høyere pris enn produksjonsfaktorene (kostnadene som medgår i produksjonen). Regnskapsmessige analyser av inntekter og kostnader er derfor viktige både internt i bedriften, men også for eksterne parter som analyserer bedriftens lønnsomhet.
For å være lønnsom er det viktig for en bedrift å være konkurransedyktig. Det finnes flere bedriftsøkonomiske teorier om det rasjonelle forbundet med å opprette bedrifter og hvordan de kan opprettholde konkurranseevnen over tid. Eksempler på dette er:
- transaksjonskostnadsteori
- ressursbasert teori
- prinsipal-agentteori
Eierskap
En bedrift vil normalt helt eller delvis ha private eiere, hvilket må ses i sammenheng med formålet til organisasjonen. Offentlig sektor har som hovedregel andre formål og pleier derfor også å benytte seg av andre organisasjonsformer. Det er likevel ikke uvanlig at offentlig sektor kjøper seg inn på eiersiden av bedrifter, noe den for eksempel kan velge å gjøre for å plassere overskuddslikviditet, foreta mer langsiktige plasseringer eller for å sikre offentlig kontroll med sentrale selskaper som ivaretar viktige samfunnsoppgaver.
Bedrifter deles i to hovedgrupper: vareproduserende (industri, skogbruk og så videre) og tjenesteytende (frisører, transportselskaper, finanstjenester og lignende).