produksjonsfaktor – Store norske leksikon (original) (raw)
Produksjonsfaktor er faktorer som inngår i produksjonen av en vare eller tjeneste. I standard økonomisk teori er det vanlig å regne med tre kategorier av produksjonsfaktorer: naturressurser, arbeid og realkapital. Sammen med produksjonsteknologien, er det tilgangen på produksjonsfaktorer som bestemmer hvor mye en økonomi kan produsere.
Faktaboks
Uttale
produksjˈonsfaktor
De to første produksjonsfaktorene (naturressurser og arbeid) er primære produksjonsfaktorer. Realkapitalen er selv fremstilt ved produksjon som krever innsats av naturressurser og arbeid. Realkapital kan akkumuleres gitt at den vedlikeholdes, slik at produksjonsmulighetene øker over tid.
Samtidig er realkapitalen en viktig forutsetning for utviklingen av produksjonsteknologien, som legger grunnlag for velstandsvekst i en økonomi. Noen ganger defineres også driftsledelse som en produksjonsfaktor, på linje med de tre andre.
I analyser av spesifikke produksjonsprosesser kan man identifisere et mye større antall produksjonsfaktorer som er underkategorier av naturressurser, arbeid eller realkapital. Eksempelvis vareinnsats, som inkluderer råstoffer, spesifikke maskiner, eller arbeidskraft med en bestemt form for kompetanse.
Historikk
Anvendelsen av disse tre (eller fire) kategoriene av produksjonsfaktorer i økonomiske analyser går tilbake til de klassiske økonomene og henger sammen med deres interesse for analysen av inntektsfordelingen i økonomien. De klassiske økonomene delte økonomien inn i tre klasser: jordeiere, arbeidere og kapitalister. Hver av disse kan knyttes til en av produksjonsfaktorene.