bein – Store norske leksikon (original) (raw)
Bein, eller lemmer, er underekstremiteter hos dyr. Bein er også en betegnelse for beinvev og knokler.
Bein av større dyr (hest, ku, hjort, hval) er råstoff for beinkull, beinmel, beinfett, lim, fosfor, beinaske til porselen, samt for dreierarbeider og liknende.
- Brudd (fraktur) av bein, se beinbrudd.
- Dannelse av bein, se forbeining.