blastula – Store norske leksikon (original) (raw)
Blastula er et tidlig utviklingsstadium i fosterutviklingen hos alle flercellede dyr, også kalt hul-kule stadiet. Blastula er stadiet hvor det unge fosteranlegget bare består av et enkelt lag celler (blastodermen) omkring et væskefylt hulrom (blastocoel). Hos pattedyr utvikler blastulaen seg videre til en blastocyst, der cellene differensierer seg slik at de ytre cellene danner morkaken, mens cellene på innsiden av hulrommet danner embryoet.
Faktaboks
av gresk ‘spire’