branngrav – Store norske leksikon (original) (raw)
Branngrav er en arkeologisk fellesbetegnelse for graver med rester etter likbrenning (kremasjon). Selve gravleggingen kan variere betydelig.
Når rester fra hele likbålet, aske, kull, brente ben og brente gravgaver er samlet i små groper i jorda, kalles slike graver for branngroper (dansk brannplett). Når de brente bena er plukket ut fra restene av likbålet og lagt i en urne sammen med ubrente gravgaver, kalles graven for urnegrav.
En blanding av branngrop og urnegrav forekommer, og slike kalles urnebranngrop. Branngraver kan være anlagt under flat mark eller i gravhaug eller gravrøys.