brettseiling – Store norske leksikon (original) (raw)
Brettseiling er en fellesbetegnelse for seiling med seilbrett. Grenen oppsto på vestkysten av USA i 1960-årene og ble etter 1980 seilsportens mest utbredte gren. I tillegg er den en populær fritidsaktivitet.
Faktaboks
Uttale
brˈettseiling
engelsk windsurfing
Konkurranseformen er baneseilas, på funbrett også slalåm og bølgeseiling. VM er arrangert fra 1973, NM fra 1977 i forskjellige klasser. Brettseiling (baneseilas) har vært OL-klasse fra 1984 (kvinner 1992). Svein Rasmussen og Jorunn Horgen har vært Norges fremste brettseilere.
Brettseiling ble organisert i Norges Seilforbund fra 1976 og har en egen samlende klasseklubb, Norsk Brettseilerklubb.