broøgle – Store norske leksikon (original) (raw)

Broøgle er den eneste nålevende arten i reptilordenen Rhynchocephalia, som ellers omfatter flere utdødde arter fra tidsperioden mesozoikum. Broøglen kan derfor betraktes som et «levende fossil».

Faktaboks

Også kjent som

tuataraer. Tuatara er det opprinnelige, newzealandske navnet på broøglen.

Vitenskapelig navn

Sphenodon punctatus

Beskrevet av

(Gray, 1842)

Global rødlistestatus

LC – Livskraftig

Den ligner en stor firfisle, med en rad pigger langs ryggens og halens midtlinje. Lengden blir opptil 75 centimeter. Tidligere fantes den over hele New Zealand, men i dag er den begrenset til om lag 30 småøyer i og omkring Cookstredet, der den er fredet.

Broøglen lever i underjordiske ganger, som den ofte deler med en stormfugl.

Bestanden består i dag av to underarter, S. punctatus punctatus og S. punctatus guntheri. Den sistnevnte forkommer kun på Brothers Island.

Navnet broøgle kommer av noen eiendommelige beinbroer i kraniet.