bruksnummer – Store norske leksikon (original) (raw)

Bruksnummer er en del av eiendomsbetegnelsen til en fast eiendom i Norge. Eiendommer får tildelt gårds- og bruksnummer av kommunen, også kalt matrikkelnummer, og sammen med kommunenummeret utgjør dette eiendommens unike identitetsnummer. Noen matrikkelenheter får i tillegg et festenummer og/eller seksjonsnummer.

De gamle (opprinnelige) eiendommer, også kalt hovedbøl, har fortløpende gårdsnummer i hver kommune. Den opprinnelige gården vil i dag som regel være oppdelt i en rekke eiendommer (bruk) som hver har et fortløpende bruksnummer under vedkommende gårdsnummer. En eiendom kan for eksempel være betegnet med gårdsnummer 8, bruksnummer 75 (gnr. 8 bnr. 75).

Tidligere ble gårds- og bruksnummer ikke brukt i byene og i Finnmark fylke. Ved delingsloven av 23. juni 1978 ble gårds- og bruksnummer gjennomført i hele landet. I matrikkelen opererer man også med begrepet festenummer hvis det er tale om en leietomt, og seksjonsnummer hvis det er snakk om en eierseksjon.