bumerke (original) (raw)
Bumerke. Norske bumerker. 1) Kong Håkon 5s vanlige signum, skrevet som egenhendig signatur nederst på hans brev, 1307 og senere, «Haquinus signauimus». 2) 1331, Arne Kaar Herlagssøn. 3) 1334, Jon Pålsson. 4) 1339, Ketil Kollssøn. 5) 1366, Thord Nikolassøn. 6) 1366, Asmund Eyvindssøn. 7) 1398, Halvard Tholfssøn. 8) 1400, Asmund Audunssøn. (Nr. 2−8 er fra segl).
Trond Klaussøn (ca. 1560-1640) var borgermester i Oslo og Christiania. I 1601 brukte han et segl med bumerke i skjold under initialene TKS.
Bumerke er et kjennetegn og eiermerke som fra gammel tid og til begynnelsen av 1900-tallet ble anbrakt på hus, redskaper, bruksting og dyr (femerker), både i Norge og i andre land.
Bumerket var personlig, men kunne også følge en gård eller en slekt gjennom noen generasjoner, og da oftest med stadig nye småendringer i merkets utseende. Bumerkene er dannet av enkle streker uten faste farger. Bumerker kan bestå av runer, bokstaver, tall, internasjonale figurer som kors og stjerner, konturene til enkle geometriske figurer eller redskaper og lignende. Bumerker ble også brukt som underskrift av folk som ikke kunne skrive.
Ofte ble bumerket satt inn i eierens segl sammen med dennes forbokstaver og i en skjoldformet innramming, men slike bumerker er ikke heraldikk. Ordet bumerke har forekommet som betegnelse på ikke-adelige personers og slekters våpenskjold, men dette er ikke vanlig språkbruk i dag.
Bumerker fra middelalderen i Norge kjennes fra boken Norske Sigiller fra middelalderen. Det er utgitt bøker om bumerker fra flere deler av Norge, blant annet Hardanger og Sunnmøre. Et stort antall bumerker på dokumenter er gjengitt iboken Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Bjønnes, Anders m.fl. (red.): Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2010.
- Huitfeldt-Kaas, H.J., Oluf Kolsrud og Chr. Brinchmann: Norske Sigiller fra Middelalderen, Oslo, 1899-1950.