celluloselakker – Store norske leksikon (original) (raw)
Celluloselakker er lakker hvor bindemiddelet hovedsakelig består av et cellulosederivat, oftest cellulosenitrat (nitrocelluloselakk, nitrolakk), celluloseacetat (acetatlakk) eller celluloseacetatbutyrat (butyratlakk). Som løsemidler i celluloselakker brukes flyktige blandinger av estere, ketoner, alkoholer, white spirit og lignende. Celluloselakker er relativt hurtigtørrende.
Faktaboks
Uttale
cellulˈoselakker
De vanligste celluloselakkene er omdannede typer (kombinasjonslakker), idet lakkfilmens styrke, elastisitet og værbestandighet er forbedret ved tilsetning av tørrende oljer, alkyder og andre syntetiske harpikser og myknere. Modifiserte nitrocelluloselakker blir stadig brukt til mange formål og er blant annet en av de viktigste typer møbellakk. Da lakkfilmer på cellulosenitratbasis er særlig brennbare, er bruk av slike lakker om bord i båter forbudt. Omdannede acetat- og butyratlakker brukes som mer lysekte lakker for trepanel, papir med mer.