bindemidler – Store norske leksikon (original) (raw)
Bindemidler er de bestanddelene av maling, lim, mørtel og betong som har til oppgave å binde de enkelte partiklene sammen, både innbyrdes og til et eventuelt underlag eller tilstøtende flater. Som bindemidler ved slik bruk regnes tørrende oljer, naturlige og syntetiske harpikser, plast, kasein, gummi, dekstrin, kalk, gips, sement, og bitumen.
I billedkunst brukes for det meste bindemidler som olje (oljemaling), eggeplomme (eggtempera), eller gummi arabicum (akvarell, pastellkritt).