cockpit – Store norske leksikon (original) (raw)

Cockpit er styreposisjonen på mindre båter. Begrepet benyttes også i luftfarten om fartøyets styreposisjon.

Faktaboks

Etymologi

av engelsk cockpit, ‘bakre del av underste dekk i krigsskip’

Cockpiten skiller seg fra en kommandobro eller et styrhus på større fartøy, siden den er relativt liten av størrelse. Cockpit er som regel knyttet til styreposisjonen på motor- og seilbåter opp til 60-70 fot, gjerne uten overbygg som beskytter mot vær og vind. Eldre åpne båter og fartøy med utenbordsmotor har ikke cockpit i den forstand, men en styreposisjon bakerst ved rorkulten eller styrestammen.

Cockpiten er plassert akterut i de fleste båter som har dette. Noen båter har det som kalles sentercockpit. Denne er plassert nært senter av båten og deler gjerne båten i en forkabin og akterkabin. Fordelene ved sentercockpiten er at mannskapets vekt er plassert nærmere båtens tyngdepunkt. Det er ofte mindre bevegelse fra sjøen i dette området, og sentercockpiten gir god beskyttelse mot sjøsprøyt.