ror – Store norske leksikon (original) (raw)
Ror på havgående fartøy er den delen som styrer båten. Normalt er dette en loddrett platekonstruksjon som vil endre retningen på vannstrømmen i fart. Ved propellstrøm over roret vil den samme effekten oppstå. Rorets plassering akterut på båten vil da føre hekken mot styrbord eller babord, og derav endre fartøyets kurs.
I oldtiden var roret ofte festet på siden akterut, blant annet på vikingskipene. Dette kunne ofte være en vanlig åre. Fra middelalderen ble det vanlig med ror midt på akterstevn eller akterspeil.
Manøvrering
På en del tradisjonelle båter med ror på akterstevnen, som nordlandsbåtene, dreies roret med en styrvol.
Roret dreies på små båter ved hjelp av rorkult, en vannrett stang forover fra toppen av roret. På smale båttyper, eksempelvis nordlandsbåter, benyttes styrvol, en langskips stang festet til en kort tverrskips rorpinne. Denne må da føres i lengderetningen for å dreie roret. På større båter dreies roret med ratt via mekanisk eller hydraulisk mekanisme, og på skip med styremaskin, kontrollert av ratt, styrespak eller gyrokompass. På seilbåter kan man også oppnå selvstyring med vindror, et dreibart vindflak som påvirker roret og opprettholder en tilnærmet konstant kurs.
Typer
Fram til rundt 1920 ble skipsror utført i en enkel, tykk plate, og hengslet på flere punkter til akterstevnen. Senere kom balanseroret, hvor omdreiningsaksen ligger noe foran midten. Dette krever mindre dreiemoment og gir bedre manøvrering ved små hastigheter da det fanger mer av propellstrømmen. Det lages alltid som en hul platekonstruksjon på større skip, og er lagret nederst til rorflyndren, en forlengelse av kjølen. Spaderor er et balanseror uten nedre lagring, og halvspaderor har opplagring til en brakett omtrent midt nedpå. Sistnevnte er vanligst på nyere skip.
Om ror på luftfartøy, se fly.
Vanlige typer skipsror.