døbling – Store norske leksikon (original) (raw)
Døbling er en blindnagle av tre som forbinder to parallelt liggende trestykker, vanligvis utformet med vertikale furer. Brukes for eksempel i lafteverk (døblede bjelker) eller ved trebåtbygging.
Faktaboks
av tysk
Også kjent som
dybel, dobbe, dømling, tredybel
Ordet ble tidligere også benyttet om kilene i to sambærende bjelkers fortanninger.