døgnfluer – Store norske leksikon (original) (raw)
Voksen døgnflue – sannsynligvis i familien Heptagenia
Døgnfluer. (Ephemeroptera). Imago og larve.
Døgnfluer er en orden av insekter, som regnes som de mest primitive av de nålevende, vingete insektene. Navnet kommer av den korte levetiden for det voksne insektet, fra et par timer til maksimalt tre uker.
Faktaboks
Også kjent som
engelsk: mayflies
Ephemeroptera
Nymfene, altså larvene, lever i ferskvann, mens de voksne døgnfluene har vinger og kan fly. Døgnfluelarver utgjør en viktig del av næringen for ferskvannsfisker, og flere av fiskernes «fluer» etterligner døgnfluer.
Rundt 3000 arter av døgnfluer er kjent i verden. I Norge er det registrert 48 arter.
Beskrivelse
Døgnfluene er spinkelt bygd, inntil 20 millimeter lange, de fleste med to par klare vinger. Bakvingene er små og kan mangle. I hvilestilling står vingene rett opp fra ryggen. Følerne er små, men forbena kan være forlenget og holdes fremover. Bakkroppen ender i to eller oftest tre lange haletråder. Munndelene hos imago (det voksne insektet) er rudimentære, så den tar ikke til seg næring. Tarmen er luftfylt og fungerer sannsynligvis som et aerostatisk organ.
Hannen, som er mindre enn hunnen, har hos noen arter todelte øyne, hvis øverste delen er særlig stor og hvelvet, rød- eller grønnfarget og antas å være spesielt egnet til å se med om kvelden, når de ofte kolossale svermene oppfører sin paringsdans som en bølgende stigen og dalen i luften over innsjøer og stilleflytende vassdrag.
Levevis
Døgnfluene har ufullstendig forvandling (hemimetabola). Nymfene, eller larvene, som utvikles i løpet av ett til tre år, er slanke med en rad blad- eller fjærformede trakégjeller på sidene av bakkroppen og tre svømmehår ytterst. Det finnes både svømmende, krypende og gravende former som lever dels av alger, dels av råtnende plantedeler og av smådyr.
Døgnfluene er spesielle ved at de har to vingete stadier. Når den vingete døgnfluen kryper opp av vannet, er den ikke straks kjønnsmoden og innstilt på livet i luften, men den må gjennomgå et kortvarig, såkalt subimagostadium. Subimago er vinget, men mørkere og mattere i fargen enn imago. Subimago fuktes ikke av vann, og stadiet letter klekkingen fra vannflaten. Vanligvis flyr subimago inn til stranden, og etter et nytt hudskifte kommer det ferdige insektet, imago, frem.
Hannen dør som regel noen timer etter paringen, og hunnen et par dager til et par uker senere etter å ha lagt eggene sine i vannet.
Systematikk
| Nivå | Vitenskapelig navn | Norsk navn |
|---|---|---|
| Rike | Animalia | dyreriket |
| Rekke | Arthropoda | leddyr |
| Klasse | Insecta | insekter, insekt |
| Orden | Ephemeroptera | døgnfluer, døgnfluger, døgerfluger |
Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).
Les mer i Store norske leksikon
Døgnfluer. Bare begynnelsen av haletrådene er synlig. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Denne døgnfluen er en høyst aktuell art å imitere for norske fluefiskere. Den heter stor spissgjelledøgnflue på norsk og Leptophlebia marginata på latin. Fluefiskere kaller den ofte bare marginata.
Faktaboks
Ephemeroptera
Artsdatabanken-ID
GBIF-ID