deduksjon – Store norske leksikon (original) (raw)
Deduksjon er en utledning eller logisk slutning fra noe allment til et enkelttilfelle. Deduksjon er en type bevisføring. Det motsatte av deduksjon i filosofi er induksjon.
Faktaboks
Uttale
deduksjˈon
fra latin deductio, avledet av deducere ‘utlede’, se dedusere
Matematikk
Innen matematisk logikk betyr deduksjon det å trekke konsekvenser av aksiomer, definisjoner og allerede beviste setninger.
- Les mer om deduksjon i matematikk
Jus
Innen jus betyr deduksjon at man fra en generelt formet rettsregel utleder mer spesielle regler eller løsninger i enkelttilfeller.
Innen jus har deduksjon tidligere i en sivilprosess vært saksøkerens første fremstilling av saken for retten. Denne fremstillingen kalles nå innledningsforedrag.
- Les mer om deduksjon i jus