den hellige Birgitta – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
den hellige Birgitta
den heilage Birgitta
Byrghitta, Brigitta, Brigida, Brita
Født
1303
Død
23. juli 1373, Roma
Detalj av treskulptur – «den portrettlike» – i Vadstena klosterkirke. Trolig florentinsk arbeid, 1392.
den hellige Birgitta er en svensk helgen. Hun grunnla Birgittinerordenen, og var en religiøs forfatter og svensk middelalderlitteraturs store forfatterpersonlighet.
Bakgrunn
Birgitta var datter av en lagmann i Uppland, Birger Persson, mens moren var av Folkungeætten. Allerede som barn hadde hun syner. I 1316 ble hun gift med den senere ridder og lagmann Ulf Gudmarsson (1298–1344). De hadde åtte barn. Sammen dro de på pilegrimsferd til Nidaros og Santiago de Compostela. Etter sin manns død levde Birgitta i streng askese og falt stadig oftere i ekstatisk henrykkelse, mente å få guddommelige befalinger og følte seg som Kristi særlige redskap.
Under et besøk i Vadstena, trolig i 1346, fikk Birgitta av Kristus diktert reglene for en ny orden, og hun planla å grunnlegge et kloster i Vadstena. Hun dro i 1349 til Roma for å få reglene godkjent. Birgittas klosterregel ble bekreftet av pavene Urban 5 (1370) og Urban 6 (1378) som et tillegg til Augustins regel. Hun samarbeidet med Katarina fra Siena for å få paven til å vende tilbake til Roma fra Avignon.
Birgitta døde i Roma, ble begravet i Vadstena i 1374 og kanonisert i 1391. Festdagen er 23. juli (tidligere 8. oktober).
Birgittas åpenbaringer
Birgittas åpenbaringer ble utgitt på latin i 1392 og er senere oversatt til mange språk. Tekstene er bygd opp som samtalescener, der Jesus, Maria – Jesu mor eller en engel henvender seg til den hellige Birgitta, som rettsscener, eller skrevet i brev- eller pamflettform. Temaene i tekstene er spørsmål om moral, politikk og livet etter døden, Marias livsløp og samtidige personers liv.
Et av de store spørsmål i Birgitta-forskningen dreier seg om den rollen hennes skriftefar spilte ved utformingen av åpenbaringene. Hennes stil utmerker seg ved et frodig billedspråk hentet fra alle dagliglivets områder. Birgittas ortodoksi ble trukket i tvil på konsilene i Konstanz og Basel, og så sent som i 1767 presiserte Benedikt 14 at innholdet i slike åpenbaringer bare er «sannsynlige og fromt troverdige».
En fullstendig oversettelse av åpenbaringene ble utgitt i 1957–1959 av T. Lundén (4 bind).
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Bergh, Birger: Heliga Birgitta : åttabarnsmor och profet, 2002.
- Beskow, Per & Annette Landen, red.: Birgitta av Vadstena : pilgrim och profet [...], 2003
- Furuhagen, Hans: Furstinnan av Närke som blev Heliga Birgitta, 1990.
- KLNM, 21:110-21
- Nordahl, Helge: Den hellige Birgitta, 1997
- Nordahl, Helge: Syv birgittinere, 2003 (om kretsen rundt Birgitta)
- Stolpe, Sven: Birgitta i Sverige och i Rom, 1985.
Faktaboks
den hellige Birgitta
KulturNav-ID
f87bbf90-6b07-4ed4-a4f5-7b48ecc6a6e4