diatese – språkvitenskap – Store norske leksikon (original) (raw)

Diatese er en beskrivelse av forholdet mellom et subjekt og verbalhandlingen i en setning. De vanligste diatesene er

Faktaboks

Uttale

diatˈeːse

Etymologi

fra gresk diáthesis ‘tilstand’, av dia- og thésis ‘oppstilling, tilstand’; se tesis

Også kjent som

genus verbi