setning – Store norske leksikon (original) (raw)
En setning er en streng med ord som består av subjekt og verbal, og eventuelt andre setningsledd som objekt, adverbial og predikativ i tillegg. Marta sover er et eksempel på en norsk setning.
I språk som ikke har subjektskrav kan en setning bestå bare av et finitt verb som i spansk duerme som betyr 'hun/han/det sover', men der subjektet som det refereres til er underforstått og tilgjengelig via konteksten. I første og andre person tydeliggjør verbendinga hvem som er subjektet: duermo 'jeg sover' versus duermes 'du sover'.
I norske imperativsetninger trenger heller ikke subjektet å være uttrykt, som i «Kom!». Da underforstås subjektet du/dere.
Setningstyper
Det skilles mellom tre typer setninger:
- Hovedsetning (helsetning), som kan stå alene og ikke er underordnet noen annen setning. Eksempel: «_Hunden bjeffer_».
- Leddsetning, som fungerer som setningsledd i en oversetning, for eksempel som subjekt («At hun kom, skremte meg»), objekt («Jeg så at hun kom_»), adverbial («_Da hun kom, reiste alle seg») og så videre.
- Adleddssetning, som står som adledd til hodet i en frase og fungerer som del av et setningsledd (for eksempel relativsetningen som jeg lånte i «Boken som jeg lånte, er borte»), der adleddssetningen er en del av subjektet.
Leddsetninger og adleddssetninger kan med en fellesbetegnelse kalles innføyde eller underordnede setninger.
Setningsstruktur
Setningsstrukturen viser hvordan leddene i en setning er ordnet, både når det gjelder rekkefølgen til leddene og relasjonene mellom leddene.
Til den lineære strukturen, altså rekkefølgen eller ordstillingen, hører for eksempel i norsk at leddene subjekt – verbal – objekt vanligvis kommer etter hverandre i denne rekkefølgen i fortellende helsetninger (utsagnssetninger).
Lineær struktur kan variere med setningstypen. Det er én av forskjellene mellom utsagnssetningen «_Han har lest boken_» og spørresetningen «_Har han lest boken?_», og mellom utsagnssetningen «_Han har ikke lest boken_» og den innføyde setningen at han ikke har lest boken i «Jeg vet _at han ikke har lest boken_».
Til den relasjonelle eller logiske strukturen hører i norsk at setningen vanligvis kan deles i to, én subjektsdel og én predikatsdel. Hver av disse hoveddelene vil igjen ofte kunne deles i et hode (et overledd) og ett eller flere adledd (underordnede ledd) som er knyttet til hodet (hierarkisk struktur).
For eksempel er en relativsetning underordnet det substantivet som den står som adledd til («_mannen som kom_»).
Setningsledd
Setningsledd er ord eller fraser (grupper av ord) som har en bestemt grammatisk funksjon i en setning, for eksempel subjekt, verbal, objekt, predikativ, adverbial.
Et setningsledd kan også dannes av en underordnet setning, en leddsetning.
Setningsanalyse
Setningsanalyse går ut på å dele en setning opp i setningsledd og å bestemme oppbygningen av og funksjonen til disse.
Eksempel: Setningen «_Ola så en sint okse_» er en helsetning som består av et subjekt, Ola, et verbal, så, og et objekt, en sint okse. Det siste er en nomenfrase som består av ubestemt artikkel eller determinativ (en), et adjektiv (sint) og et substantiv (okse).