dike – Store norske leksikon (original) (raw)
Dike er ein jordvoll som skal verne lågtliggjande land mot overfløyming. I Noreg blir omgrepet flaumverk brukt om vollar som er laga for å flaumsikre elvar. For å førebyggje overfløyming ved flaum blir det gjerne bygd mellombelse dike av sandsekker.
Faktaboks
av norrønt diki ‘gjørmehol’, i slekt med nederlandsk dijk
Mest kjende er dika langs den danske, tyske og nederlandske Nordsjøkysten. Desse er laga til vern mot stormflod og for å tørrleggje grunt hav langs kysten. Særleg i Nederland er dike nytta til landvinning av store område som tidlegare var under grunt brakkvatn eller hav.
Omgrepet dike kan også brukast om dreneringsgrøfter.