diktatur – Store norske leksikon (original) (raw)
Diktatur er en styreform som karakteriseres ved ekstrem grad av maktkonsentrasjon hos den eller de styrende og ofte svært liten grad av frihet for de menige borgere.
Faktaboks
Uttale
diktatˈur
av latin
Det er vanlig å omtale ulike typer diktatur alt etter hvor mange (eller hvem) de styrende er, og hvor fullstendig fraværet av frihet er.
Makten kan for eksempel være konsentrert hos én diktator, slik som Adolf Hitler i Tyskland mellom 1933 og 1945, Josef Stalin i Sovjetunionen fram til hans død i 1953, eller Francisco Franco i Spania, som styrte mellom 1939 og sin død i 1975. I statsvitenskap omtales dette som et personalistisk diktatur.
Er makten derimot konsentrert hos flere, kan man tale om et kollegialt diktatur eller et fåmannsvelde (oligarki), som i mange militærjunta- og ettpartistyrte land.
Dersom et diktatorisk styre fører til nesten total frihetsopphevelse, slik at borgerne ikke engang kan tro og mene hva de vil, taler man om et totalitært diktatur, som i Hitlers Tyskland og Sovjetunionen under Stalin.
Beholder borgerne stort sett meningsfriheten, men taper det meste av handlingsfrihetene, taler man om et autoritært diktatur, som i Francos Spania og Antonio de Oliveira Salazars Portugal.
I enkelte sammenhenger tales det også litt ukorrekt om flertallsdiktatur når representanter for et flertall tilsidesetter rettighetene til en minoritet. Det såkalte proletariatets diktatur kan være et slikt flertallsdiktatur, men vil tendere mot å bli et kollegialt diktatur (et partidiktatur).