minoritet – Store norske leksikon (original) (raw)
Minoritet betyr mindretall, og brukes om en folkegruppe som utgjør et mindretall av et lands befolkning. Minoritet er det motsatte av majoritet, som beskriver et flertall.
Faktaboks
Uttale
minoritˈet
til minor
Betegnelsen brukes også om en underordnet eller marginal gruppe, definert ut fra forskjellige karakteristika som etnisitet, kjønn, religion, språk eller kultur. Et annet viktig kriterium er ulikhet i makt og politisk innflytelse. I ordets utvidede betydning behøver det ikke nødvendigvis være snakk om et tallmessig mindretall, da det ikke er antallet som bestemmer deres status. Et eksempel er Bolivia, der urbefolkningen er i flertall, men likevel har en klar minoritetsstatus.
I mange tilfeller har nasjonale minoriteter oppstått gjennom grensedragninger mellom stater, som for eksempel i Europa etter første verdenskrig og i avkoloniseringsprosessen i Afrika.
I Norge har følgende grupper offisiell status som nasjonale minoriteter (etniske grupper med lang tilknytning til landet): jøder, kvener, rom (sigøyner), romani (tater, reisende) og skogfinner. Den samiske befolkningen har status som urfolk.