distrikt – Store norske leksikon (original) (raw)
Distrikt er et større geografisk område. Ordet har ulik betydning i dagligtale og som faguttrykk.
Faktaboks
fra middellalderlatin districtus, egentlig ‘domsrett’, område som lå under en lensherres domsrett
- I dagligtale brukes distrikt for å vise til et lokalt område uten at det gis en helt klar geografisk avgrensning, som i setningen «Dette er det mest trafikkerte krysset i distriktet.»
- Som faguttrykk brukes distrikt om et klart definert område hvor noen har myndighet eller som inndeling for administrasjon eller statistikk. Begrepet kan også brukes om områder som ligger et stykke vekk fra de store byene. En slik betydning av begrepet knyttes spesielt til distriktspolitikken.
Distrikt som faguttrykk
Distrikt kan vise til et administrativt eller næringsmessig avgrenset geografisk område.
I Norge er kommuner og fylkeskommuner viktige administrasjons- eller forvaltningsområder, og kommuneinndelingen kan oppfattes som en distriktsinndeling. I enkelte andre land vil tilsvarende enheter ha betegnelsen distrikt, for eksempel i England og USA.
Distrikt brukes om forskjellige administrative inndelinger, som valgdistrikt, politidistrikt eller havnedistrikt. Eksempler på distriktsinndelinger som har en næringsmessig betydning er økonomiske regioner (SSB) og næringsregioner (NHO).
Begrepet brukes også om landlige områder, gjerne med forholdsvis spredt bosetning, som ligger et stykke fra landets største byer. Distriktene står da i kontrast til sentrale byområder. Ordet blir i denne betydningen ofte brukt i flertall: distriktene, eller i sammensetninger som for eksempel Distrikts-Norge.
Distriktspolitikk
I norsk sammenheng ble det, etter andre verdenskrig, utviklet en egen distriktspolitikk. Distriktspolitikken har også i dag som mål å sikre en økonomisk, sosial og kulturell omfordeling mellom de større bysentrene og mindre sentrale og landlige områder.
Et eksempel på hvordan distriktspolitiske hensyn kommer til uttrykk i sentrale offentlige vedtak har vært utflytting av statlige institusjoner og administrative organer fra Oslo-regionen til andre deler av landet. Dette gjelder blant annet Brønnøysundregistrene, depot for Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, Lotteri- og stiftelsestilsynet i Førde og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg.
Distriktenes status og posisjon i samfunnet kan fortolkes innenfor den politiske skillelinjemodellen som ble utviklet av statsviteren Stein Rokkan, der motsetningene mellom sentrum og periferi har vært en hoveddimensjon i forståelsen og organiseringen av det politiske konfliktmønsteret i Norge. Selv om relevansen av denne skillelinjen for oppslutningen om de ulike norske politiske partiene er blitt svekket, har distriktspolitiske tema fortsatt høy aktualitet i den politiske debatten og i reformvirksomheten. Dette gjelder særlig i koblingen til næringspolitikk, men også på andre politikkområder.