dyphavsgrop – Store norske leksikon (original) (raw)
Dyphavsgrop er en langstrakt renne på havbunnen, dannet der en havbunnsplate dykker ned under en annen.
I dyphavsgropene er de aller største havdypene på Jorden. Den dypeste er Marianegropen, der Challengerdypet går ned til 10 935 meter. Andre dyphavsgroper finnes utenfor Japan, Java–Sunda og Peru–Chile. De er vanligvis 3–4 km dypere enn havbunnen omkring og kan være opptil flere tusen kilometer lange.
Sedimentene i tidligere dyphavsgroper kan senere foldes sammen, omdannes og skyves på land som del av fjellkjeder.
Noen av de dypeste dyphavsgropene i verden:
| Grop | Hav | Dybde* |
|---|---|---|
| Marianegropen (Challengerdypet) | Stillehavet | 10935 |
| Tongagropen (Horizondypet) | Stillehavet | 10820 |
| Kurilergropen | Stillehavet | 10542 |
| Filippinergropen (Emdendypet) | Stillehavet | 10540 |
| Kermadecgropen | Stillehavet | 10047 |
| Boningropen | Stillehavet | 9810 |
| New Britain-gropen (Planetdypet) | Stillehavet | 9140 |
| Japangropen | Stillehavet | 8412 |
| Puerto Rico-gropen (Brownsondypet) | Atlanterhavet | 8380 |
| Sør-Sandwich-gropen (Meteordypet) | Atlanterhavet | 8265 |
| Atacamagropen (Richardsdypet) | Stillehavet | 8055 |
* Dybde i meter, tallene er usikre og varierer mellom ulike kilder.