dysse – Store norske leksikon (original) (raw)

Dysse er navnet på den eldste og enkleste formen av de store steingravene (megalittgravene) fra yngre steinalder i Norden.

De er vanligvis bygd av 4–5 mektige steinblokker som bærer én, sjelden flere, dekksteiner. Gulvet er ofte brolagt eller dekket med sand, og kammeret har vært omgitt av en rund (runddysse) eller avlang (langdysse) jordhaug, avgrenset av en steinsetting. De minste dyssene kan ha form som en enkel gravkiste og har opprinnelig vært bestemt til én begravelse, ellers har de i likhet med andre megalittgraver vært brukt til flere og gjentatte begravelser.

Dysser er kjent i stort antall fra Sør- og Vest-Sverige, Danmark og Nord-Tyskland, og er særlig typiske for den senere del av eldste neolittiske periode. De har også vært i bruk samtidig med yngre former for megalittgraver; mer kompliserte dysseanlegg med en kort gang foran inngangen er således utvilsomt påvirket av ganggravene. Identiske og lignende megalittiske gravanlegg (dolmen) er kjent over hele Vest-Europa, i Nederland, Frankrike, England, Spania, Portugal og videre i de fleste av middelhavslandene og i det sørøstlige Europa.

Til dels er dyssene i disse områdene samtidige med de nordiske, dels synes de å være yngre, fra bronsealderen. Lignende gravbygg i India skriver seg antagelig fra en senere tid.