edil – Store norske leksikon (original) (raw)
Edil var en romersk embetstittel. Det gamle Roma hadde to ediler, valgt av plebeierne, som holdt tilsyn med plebs' tempel (aedes Cereris) og kultus. I 366 fvt. ble det dessuten innsatt to såkalte kuruliske ediler (aediles curules), valgt blant patrisierne, og fra da av var edilene årlig valgte embetsmenn for hele befolkningen.
Faktaboks
av latin aedilis
Edilen var høyere på rangstigen enn en kvestor, lavere enn en pretor. Edilene hadde oppsikt med byens gater og ferdsel, tilførsel av vann og levnetsmidler, mål og vekt, og med feiringen av offentlige leker. Det var vanlig å bidra med private midler for å få lekene så flotte som mulig, og derved øke sjansene ved senere valg til høye embeter. De hadde dommermyndighet i mindre saker.
Fra Caesars og Augustus' tid (førstnevnte ble edil i 65 fvt.) gikk deres viktigste funksjoner over til andre embetsmenn.