ektepakt – Store norske leksikon (original) (raw)
Ektepakt, avtale om ordningen av formuesforholdet mellom ektefeller.
Visse avtaler mellom ektefeller må for å være gyldige inngås i ektepakts form, det gjelder for opprettelse av særeie, overføring av betydelige gaver med mer. Reglene om dette står i ekteskapslovens kapittel 9. (Lov av 4. juli 1991).
Kravet til ektepakten består i at den skal være skriftlig, og være undertegnet av partene i nærvær av to vitner. Hvis ikke ektepakten er opprettet på denne måten, er den ugyldig også mellom partene.
En ektepakt om gave må tinglyses for at gaven skal få rettsvern overfor giverens kreditorer. Dette skjer ved at den anmerkes (tinglyses) i Løsøreregisteret i Brønnøysund. Gjelder gaven fast eiendom må ektepakten dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom.