el-bass – Store norske leksikon (original) (raw)

Fender Precision

Fender Precision Bass

El-bass, også kalt elektrisk bass eller bassgitar, er et horisontalt spilt elektronisk forsterket strengeinstrument, som fra begynnelsen av 1960-årene, spesielt innen populærmusikk, i stor grad har avløst kontrabass i bandsammenheng. Instrumentet er formet som en elektrisk gitar, har vanligvis 4 strenger, men 5 og 6 strengers el-basser må nå regnes innenfor normalbegrepet. Tradisjonell stemming er E, A, D, G (H, c) og instrumentet spilles med fingre eller plekter.

Historikk

El-bassen er et relativt nytt instrument, sammenlignet med andre instrumenter i tradisjonelle bandsammensetninger. Kontrabassen, det tradisjonelt brukte bassinstrumentet i populærmusikk i første halvdel av nittenhundretallet, fikk etter hvert problemer med å trenge gjennom et stadig mer komplisert lydbilde, og instrumentmakere som Gibson, Rickenbacker og Vivi-Tone gjorde flere forsøk på å lage elektriske basser. Felles for disse instrumentene var at de var bygd for å spille vertikalt som en kontrabass, de var båndløse, og ingen av forsøkene oppnådde kommersiell suksess.

Da Leo Fender i 1951 lanserte sin Fender Precision Bass, bygd på designet til den allerede introduserte el-gitaren Fender Telecaster, fattet både kontrabassister og gitarister interesse for instrumentet. Kontrabassistene kunne nå høres gjennom lydnivået i en hvilken som helst bandsammenheng, samtidig som instrumentet var lettere å transportere, mens gitarister kunne ta på seg bassjobber med et instrument hvor teknikken var lett overførbar.

Utover 50-tallet kom flere instrumentbyggere med sine versjoner av el-bassen, blant annet Gibson, Höfner, Kay, Danelectro og Rickenbacker, men det første designet til Leo Fender har stort sett holdt seg uendret til nå.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer