elastomer – Store norske leksikon (original) (raw)
Elastomer er en fellesbetegnelse på syntetiske eller naturlige polymerer som ved romtemperatur viser svært elastiske egenskaper. Et eksempel på en naturlig elastomer er gummi, mens silikon er en syntetisk elastomer. Elastomere brukes i forseglinger, pakninger, lim, matter, skosåler, mekaniske dempere, elektriske isolatorer og i myk elektronikk.
Faktaboks
Uttale
elastomˈer
Elastomere er amorfe polymerer og har en glasstemperatur betraktelig lavere enn romtemperatur, slik at polymerkjedene i materialet kan bevege seg forbi hverandre uten altfor store hindringer. Dette gjør at elastomere gjerne har lav Youngs modul sammenlignet med andre plasttyper og i mange tilfeller kan strekkes mellom én og ti ganger sin egen lengde og deretter gå tilbake til sin opprinnelige form etter at strekkraften opphører.
Man skiller mellom termoplastiske og herdede elastomere. Termoplastiske elastomere kan varmes opp og formes på nytt, mens herdede elastomere får sin endelige form ved fremstillingen (se for eksempel vulkanisering av gummi).