elsykkel – Store norske leksikon (original) (raw)

Denne elsykkelen ser ut som en vanlig tråsykkel. Batteriet er godt synlig under bagasjebrettet.

Elsykkel er en tråsykkel med en elektrisk hjelpemotor som gir rytteren drahjelp. Hjelpemotoren sitter som regel enten i kranken eller i navet på forhjulet. På grunn av vekten til motoren og særlig til batteriet, er elsykler tyngre enn vanlige sykler.

Faktaboks

Også kjent som

elektrisk sykkel

Elsykkel i trafikken

Selv om elsykkel har en motor, regnes den ikke som en motorvogn så lenge den oppfyller visse kriterier. I likhet med andre sykler er det derfor ikke hjelmpåbud for føreren, og det er tillatt med elsykkel på gang- og sykkelvei samt fortau.

Den maksimale effekten til elsykkelens motor er strengt regulert. De viktigste bestemmelsene her er at hjelpemotoren ikke kan ha høyere nominell effekt enn 0,25 kW, samt at motoren må kobles ut hvis rytteren ikke tråkker på pedalene eller hvis farten overskrider 25 km/t.

I tillegg er det tillatt at motoren alene kan gi en fremdrift på 6 km/t i såkalt «oppstartsassistanse». Dette gjør at motoren for eksempel kan gi drahjelp når sykkelen trilles.

I noen tilfeller kan sykkelens motor ha en effekt på opptil 0,5 kW. Det gjelder sykler som er tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra NAV og har to sitteplasser, og generelt for sykler med tre hjul og tre eller flere sitteplasser.

Har motoren for høy effekt, må sykkelen registreres som en elektrisk moped med alle avgifter, plikter og begrensninger det medfører. Det vil blant annet si at det er påbudt med ansvarsforsikring, førerkort og hjelm og at den kun er tillatt å bruke i kjørebanen.

Salg

Salget av elsykler har de siste årene hatt en veldig kraftig økning. Ifølge overslag fra bransjeforeningen Sportsbransjen AS over sykler solgt gjennom de store sportskjedene, var det omtrent en årlig dobling av salget hvert år; fra 2000 solgte elsykler i 2012 til 40 000 solgte i 2016.

Statistisk sentralbyrås oversikt over elsykkelimporten i de påfølgende årene viser en fortsatt sterk vekst, men med noe flatere vekstkurve. Det foreløpige toppåret for import av elsykler var i 2021. Nedgangen i importen etter det kan skyldes leveringsproblemer fra leverandørene i kjølvannet av koronaepidemien samt generelle økonomiske nedgangstider.

Overslag over solgte elsykler i Norge i perioden 2012–2017

Kilde: Sportsbransjen AS. Sykler solgt gjennom frittstående butikker er ikke med.

Oversikt over importerte sykler med elektrisk fremdriftsmotor 2017–2023

_Kilde: SSB (tabell 08801). Tallene inkluderer også elektriske sparkesykler.

Historie

Allerede på 1890-tallet var det enkelte utviklere som forsøkte å kommersialisere sykler som fikk drahjelp av elektriske motorer, uten at det ble noen suksess. Antakelig var disse kjøretøyene både for kompliserte og for dyre. Elsyklene har dessuten en historisk parallell i «knallertene», disse tråsyklene som fikk drahjelp av små bensinmotorer, og som det fantes mange ulike – og ofte hjemmelagde – varianter av på 1930-, 1940- og 1950-tallet. På 1950-tallet fikk til og med knallert-eiere bli medlem av Syklistenes Landsforening.

Vegdirektoratet godkjente i 1997 at sykler med elektrisk motor kunne kategoriseres som vanlig tråsykkel og ikke motorisert kjøretøy, men det har vært flere endringer og presiseringer i regelverket etter dette. Et felles regelverk for EU kom på plass i 2002.

Jonas Øglænd lanserte den første elektriske DBS-sykkelen i 1998. Da var elsykkelen tenkt å være et nisjeprodukt for personer som av forskjellige grunner ikke var i fysisk form til å sykle, og som ellers kanskje ville vurdert å kjøpe moped. Lenge var den også et nisjeprodukt – mye på grunn av prisen og dårlig batterikapasitet, men de siste årene har elsykkelen som produkt blitt mye mer anvendelig og ikke minst mer tilgjengelig.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

• Rabben, Magne Brekke (2017): Sykkelens historie i Norge. Museumsforlaget, Trondheim.

Kommentarer