koronapandemien – Store medisinske leksikon (original) (raw)
Passasjerer testes for covid-19 etter ankomst i Norge. Helsemyndighetene i Ullensaker kommune etablerte et eget testsenter på Oslo lufthavn Gardermoen for passasjerer som ankom Norge fra utlandet.
Koronapandemien var et verdensomspennende utbrudd av den smittsomme sykdommen covid-19, som skyldtes et koronavirus, sars-CoV-2. Sykdommen ble først påvist i Kina omkring årsskiftet 2019/2020, og etter rask spredning av viruset erklærte Verdens Helseorganisasjon (WHO) utbruddet som en pandemi i mars 2020. Ved utgangen av 2022 var om lag 6,7 millioner mennesker som man vet var smittet med viruset døde.
Faktaboks
Også kjent som
koronakrisen, koronaen
I Norge ble det første smittetilfellet påvist 26. februar 2020, og det første dødsfallet 12. mars. Tiltakene myndighetene iverksatte 12. mars 2020 for å begrense smittespredningen i Norge ble av statsminister Erna Solberg beskrevet som «de sterkeste og mest inngripende tiltakene vi har hatt i Norge i fredstid». I løpet av våren 2020 lyktes man med å redusere smitten i Norge til et svært lavt nivå. Fram mot sommeren 2020 ble derfor flere av tiltakene lettet på. Høsten 2020 ble imidlertid preget av en andre smittebølge, og gjeninnføring av en rekke inngripende tiltak mot smittespredning.
Internasjonalt ble store krefter satt inn for å utvikle vaksiner mot covid-19. Dette arbeidet ga et gjennombrudd for såkalte RNA-vaksiner. I desember 2020 startet vaksinering i flere land. I Norge ble de første vaksinedosene satt 27. desember 2020.
Utover våren 2021 kom likevel en tredje bølge, som hang sammen med at nye og mer smittsomme varianter av viruset spedde seg. Det ble satt nye rekorder i antall registrerte smittede daglig, både i verden og i Norge. Det var mange midlertidige nedstengninger og strenge smitteverntiltak rundt i landet. Gjennomføring av vaksineringskampanjene tok tid, og tempoet varierte mye fra land til land.
Høsten 2021 oppsto en fjerde smittebølge i Norge, og kort tid før jul ble det innført strenge tiltak i skolen som følge av stor smittespredning av en ny virusvariant kalt omikron. I Norge var da mer enn 70 prosent av befolkningen fullvaksinert, og omikronvarianten ser ut til å gi mindre alvorlig sykdom enn den tidligere dominerende deltavarianten. Alle smitteverntiltak ble opphevet 12. februar 2022.
- Les mer om viruset og ulike varianter i artikkelen koronavirus.
Ved utgangen av 2022 var 66 prosent av verdens befolkning fullvaksinert mot covid-19. Mer enn 5.5 milliarder mennesker (72 prosent) hadde fått minst én dose vaksine. I de fleste land i Afrika hadde bare en liten andel av befolkningen blitt vaksinert.
Det ble registrert forholdsvis få dødsfall som følge av viruset i Afrika. Det finnes mange hypoteser om årsaken til dette, inkludert Afrikas lave gjennomstnittsalder og underrapportering av dødsfall. Studier av blodprøver tyder på at to tredjedeler av befolkningen har vært smittet.
Dødstallene i Norge var blant de laveste i Europa. I november 2021 passerte Norge 1000 dødsfall blant mennesker som var smittet av koronaviruset, og om lag 5000 dødsfall var registrert ved utgangen av 2022. Det var en betydelig overdødelighet i befolkningen i 2022, hvor hovedvekten tilskrives covid-19.
Da smittesporingen ble opphevet i februar 2022 var det registrert i sum en million smittetilfeller i Norge.
- Les mer om sykdommen i artikkelen covid-19.
Oppdagelsen av viruset
I desember i 2019 ble det påvist en ny type koronavirus. De første sykdomstilfellene ble påvist blant personer som hadde oppholdt seg i et marked som selger levende dyr i byen Wuhan, Kina.
Illustrasjon av et sars-CoV-2-virion.
Sykdomsutbrudd ble først oppdaget i byen Wuhan i provinsen Hubei i Kina sent i desember 2019 som en klynge med tilfeller av lungebetennelse. Tidlig i januar 2020 opplyste kinesiske myndigheter at et nytt koronavirus var påvist som årsak til sykdommen. Dette har siden fått navnet sars-CoV-2, og sykdommen det forårsaker kalles covid-19. Som navnet antyder, er sars-CoV-2 beslektet med sarsviruset, som forårsaket en global epidemi i 2002–2003.
De første sykdomstilfellene ble påvist blant personer som hadde oppholdt seg på et marked som selger levende dyr i byen Wuhan i Kina. Infeksjonen ble derfor først oppfattet som en zoonose, det vil si en sykdom som smitter fra dyr til mennesker.
Viruset smitter også mellom mennesker.
Viruset smitter hovedsakelig ved dråpesmitte og kontaktsmitte. I begynnelsen av pandemien var det imidlertid stor usikkerhet omkring virusets smitteveier, inkludert om luftbåren smitte (luftsmitte), noe som påvirket valg av smitteverntiltak.
Utbruddet i Kina
Det første dødsfallet hos en person med covid-19 ble kjent fra Wuhan 11. januar 2020. Smitten spredte seg raskt i byen. 23. januar stengte kinesiske myndigheter mye av trafikken ut og inn av Wuhan, og kollektivtransport innenfor byen, i et forsøk på å begrense spredningen.
Opphav til sars-CoV-2
Sars-CoV-2, viruset som forårsaket COVID-19-pandemien, har utløst betydelig debatt om dets opprinnelse. Det finnes flere teorier, men forskere er fortsatt usikre, og ingen av hypotesene har blitt bekreftet endelig. Dette reflekterer kompleksiteten i spørsmålet og utfordringene med å fastslå en klar årsak.
Naturlig overføring
Den mest fremtredende teorien er at sars-CoV-2 har en naturlig opprinnelse, hvor viruset overførte fra dyr til mennesker, sannsynligvis via et marked i Wuhan i Kina. Sykdommer som overføres fra dyr til mennesker kalles zoonoser. Historisk har flere zoonotiske sykdommer, som SARS og MERS, hatt lignende opprinnelser, hvor viruset sirkulerte i dyr før det smittet mennesker. Støtten til denne teorien kommer fra genetiske analyser som viser at sars-CoV-2 deler genetiske trekk med andre koronavirus funnet i flaggermus og andre dyrearter.
Videre ble det funnet genetisk materiale fra viruset og DNA fra flere dyrearter på markedet i Wuhan, noe som styrker hypotesen om en naturlig overføring. Den genetiske variasjonen i de tidlige tilfellene av covid-19 tyder også på at viruset kan ha hoppet fra dyr til menneske flere ganger, noe som kompliserer bildet ytterligere.
Lab-lekkasje
En alternativ teori er at viruset kan ha lekket fra et laboratorium i Wuhan. Denne teorien fikk oppmerksomhet på grunn av laboratoriets nærhet til det første kjente utbruddet, samt på grunn av bekymringer rundt sikkerheten ved håndtering av slike virus. Tilhengere av denne teorien peker på et spesifikt genetisk trekk ved sars-CoV-2, kjent som furin-kuttestedet, som de hevder kunne ha vært resultatet av laboratoriemanipulering. Det er imidlertid viktig å merke seg at slike genetiske trekk kan oppstå naturlig, og det er ingen definitive bevis som støtter at viruset ble kunstig skapt.
Manglende klarhet og behov for videre forskning
Mangelen på tilgang til fullstendige data, særlig fra Kina, har gjort det vanskelig å konkludere med sikkerhet om virusets opprinnelse. Forskere er enige om at mer forskning og internasjonalt samarbeid er nødvendig for å kunne avklare spørsmålet fullt ut.
I sum er det viktig å erkjenne at selv om flere teorier om opprinnelsen til sars-CoV-2 eksisterer, er det ingen som har blitt endelig bevist. Den naturlige overføringsteorien har den største støtten basert på tilgjengelige data, men vitenskapen må fortsette å være åpen for alle muligheter inntil det finnes overbevisende bevis for en spesifikk teori.
Spredning verden over
Allerede 20. januar 2020 kom de første rapportene om smittede personer utenfor Kina, i flere asiatiske land. Dagen etter ble det første tilfellet meldt fra USA. I løpet av ukene som fulgte opplevde en rekke land utbrudd der smitten begynte å spre seg lokalt. Land som hadde tidlige, alvorlige utbrudd omfattet Italia, Iran og Sør-Korea.
I Europa kom det første omfattende utbruddet i Nord-Italia i andre halvdel av februar 2020. Myndighetene svarte etter noen dager med svært strenge tiltak som stengte de fleste møteplasser og begrenset folks bevegelsesfrihet kraftig; først i områdene med utbrudd, og kort tid etter i hele landet.
7. mars passerte antall smittede 100 000 på verdensbasis, og 11. mars erklærte WHO sykdommen som en pandemi.
Utover i mars måned innførte mange land i Europa og andre verdensdeler tiltak for å begrense smittespredningen. Ved siden av karantene for personer som var syke eller kunne være smittet, innførte stadig flere land tiltak for generelt å begrense kontakten mellom folk for å hindre spredningen av viruset. Det var betydelige forskjeller på politikken fra land til land. Tiltakene omfattet mange steder å avlyse arrangementer og å stenge skoler, serveringssteder og butikker, å begrense reisevirksomhet, samt å oppfordre folk til å holde avstand fra hverandre og unngå håndhilsning og klemming. Flere steder ble det innført delvis portforbud.
Utover våren 2020 var det særlig europeiske land som hadde svært alvorlige utbrudd. Mot sommeren ble situasjonen bedre i Europa, og landene kunne lette på mange av restriksjonene som var innført. Sommeren 2020 pekte USA og land i Sør-Amerika seg ut som land med særlig mange smittetilfeller.
Ved utgangen av 2020 var antallet kjente smittetilfeller verden over 80 millioner, og antallet dødsfall hos pasienter med viruset mer enn 1,7 millioner.
Norge
Drive-in idfeiring på Tryvann i Oslo
Fjernmøter og hjemmekontor preget betydelige deler av arbeidslivet og samfunnslivet under pandemien. Her skjermbilde fra et fjernmøte i Høyesterett, 11. november 2020. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted holder innlegg på vegne av staten i forbindelse med det såkalte klimasøksmålet fra flere miljøvernorganisasjoner.
Det første smittetilfellet i Norge ble påvist 26. februar. Mens de første tilfellene kom hos personer som hadde blitt smittet i utlandet, fant man etter et par uker tilfeller av covid-19 der det ikke var mulig å spore smitten tilbake til et kjent tilfelle av overføring av smitte fra utlandet. Det første dødsfallet som følge av covid-19 i Norge ble rapportert 12. mars.
Tiltak mot smitte
En vekter på kjøpesenteret Oslo City passer på at kundene har på seg munnbind under det såkalte Black Friday-salget fredag 27. november 2020. Bruk av munnbind på steder der det var fare for trengsel, som på kollektivtrafikk og i butikker, ble vanlig under pandemien.
Håndspriten var på plass i stortingssalen foran debatten om den såkalte koronaloven 21. mars 2020. I bakgrunnen sitter statsminister Erna Solberg klar.
12. mars ble det innført omfattende tiltak for å begrense smittespredningen i Norge, og noen av disse ble utvidet i dagene som fulgte. Blant annet ble alle barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner stengt, alle kultur- og idrettsarrangementer ble avlyst. En rekke typer virksomheter der tett fysisk kontakt er uunngåelig, inkludert blant annet frisører, ble pålagt å holde stengt. Det ble generelt oppfordret til økt bruk av hjemmekontor der det var mulig.
Befolkningen ble oppfordret til å unngå unødvendige reiser, og det ble innført streng besøkskontroll på helseinstitusjoner. Helsepersonell som jobber med pasientbehandling fikk forbud mot utenlandsreiser. Det ble snart satt inn generelle begrensninger på reise ut av og inn til Norge for å begrense spredning. To ukers hjemmekarantene ble innført for alle som hadde vært utenfor Norden.
I mars 2020 ble det mange steder i landet, både i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, etablert egne kontaktpunkter og mottaksordninger for pasienter med mistanke om covid-19. Tanken bak disse har vært at pasienter med symptomer på covid-19, særlig fra luftveiene og i form av feber, skulle holdes atskilt fra andre pasienter inntil det var avklart om tilstanden kunne skyldes infeksjon med sars-CoV-2. Både blant helsepersonell og folk flest har disse midlertidige særordningene blitt kalt for eksempel feberpoliklinikker, luftveismottak eller koronalegevakt.
Fram mot sommeren 2020 var smittesituasjonen langt bedre i Norge, og mange av restriksjonene ble lempet på.
Smittesporing og testing
I Norge ble det tidlig satt i gang omfattende testing for koronavirus. Her et bilde fra legevakten i Bergen der medisinstudenter tar halsprøver av folk for å se om de er smittet med korona.
Etter den første nedstengningen ble helsemyndighetenes innsats i stor grad rettet mot testing, isolasjon, smittesporing og karantene, også kalt TISK.
Myndighetene anbefalte lenge alle med luftveissymptomer og nærkontakter som ikke er fullvaksinerte å teste seg. Senere i pandemien har kun risikogrupper vært oppfordret til å teste seg ved symptomer. Det er i hovedsak to typer tester som kan utføres: hurtigtest eller PCR-test (se PCR). Om en test er positiv, betyr det at man har fått påvist koronavirus. Hvis testen er negativ, er det ikke påvist koronavirus.
Økonomiske virkninger
Tiltakene for å begrense reisevirksomhet og fysisk kontakt førte raskt til økonomiske vansker for mange bedrifter og enkeltpersoner. Titusener ble i løpet av få dager permittert.
Alle partiene på Stortinget samlet seg 16. mars 2020 om en omfattende tiltakspakke for å begrense de økonomiske og sosiale skadevirkningene. Denne ble senere fulgt opp med flere nye vedtak. En rekke velferdsordninger ble utvidet samtidig som staten tok over en større del av utgiftene slik at bedriftenes (arbeidsgivernes) utgifter ble redusert. Disse tiltakene omfattet blant annet:
- Endring i reglene ved permittering slik at kostnadene ble lavere for arbeidsgivere mens arbeidstakere fikk bedre betingelser med full lønn de første 20 dagene.
- Endringer i reglene for dagpenger, omsorgspenger og sykepenger.
- Egne ordninger for å sikre inntekten til selvstendig næringsdrivende og frilansere som mistet mange oppdrag.
Videre ble det gjennomført en rekke justeringer av skattereglene for bedrifter, og endring i avgifter som merverdiavgift og avgifter på flytrafikk for å hjelpe utsatte bransjer. Egne låne- og garantiordninger for næringslivet skulle særlig hjelpe kriserammede bedrifters likviditet (betalingsevne) slik at man begrenset antallet konkurser. En såkalt kontantstøtteordning skulle hjelpe bedrifter med stort bortfall av inntekter som følge av smitteverntiltakene.
Fram mot sommeren 2020 kunne mange tjenesteytende næringer ta opp igjen virksomheten, og ansatte kunne komme tilbake på jobb. Men noen næringer var fortsatt underlagt restriksjoner som begrenset virksomheten sterkt. Dette gjaldt for eksempel kulturlivet, der det var umulig å gjennomføre store publikumsarrangementer.
Vaksine
Idrettshaller ble benyttet til massevaksinering, her fra Drammenhallen vinteren 2021.
I 2020 ble det satt inn store ressurser internasjonalt for å utvikle vaksiner mot covid-19. Arbeidet ga et gjennombrudd for såkalte RNA-vaksiner. RNA-vaksinene inneholder en del av genmaterialet for koronaviruset og lar kroppens celler selv lage «piggene» som sitter på utsiden av koronaviruset, og som immunsystemet kan reagere på.
Etter å ha fått to doser kalles man «fullvaksinert», men det har vist seg å ikke være tilstrekkelig for å bli helt beskyttet mot sykdommen. Etter vaksinering med bare én vaksinedose, kalles man «delvaksinert». I Norge ble det høsten 2021 besluttet å tilby befolkningen også en tredje vaksinedose. En tredje dose kalles noen ganger også en «_booster_».
Vaksineringen startet i desember 2020 i flere land. I Norge ble de første vaksinedosene satt 27. desember 2020. Gjennomføring av vaksineringskampanjene tok tid, og tempoet varierte mye fra land til land.
Ved utgangen av 2022 var 66 prosent av verdens befolkning fullvaksinert mot covid-19. Mer enn 5.5 milliarder mennesker (72 prosent) hadde fått minst én dose vaksine. I Norge var 76 prosent av befolkningen fullvaksinert. Mange land har høyere andel vaksinerte fordi de også vaksinerer barn. I de fleste land i Afrika hadde bare en liten andel av befolkningen blitt vaksinert.
Lovverk
Leder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre snakker med journalister med en meters avstand etter møtet om koronaloven i Stortinget tirsdag 24. mars 2020. Journalistene Bjørgulv Braanen, Thomas Spence og Kjetil Løset. Til venstre kommunikasjonssjef i Arbeiderpartiet Jarle Roheim Håkonsen. På dette tidspunktet var ikke bruk av munnbind anbefalt utenfor helsetjenesten.
Ved utbruddet i Norge
Allerede i forbindelse med koronautbruddet vedtok Helse- og omsorgsdepartementet 15. mars 2020 forskrifter om karantene, isolering, forbud mot å være på fritidseiendom i en annen kommune og om bortvisning av utlendinger ved grensene. Forskriftene ble gitt av departementet med hjemmel i smittevernloven. Brudd på reglene i forskriften straffes med bøter eller fengsel i inntil seks måneder. Dette gjelder også uaktsom overtredelse.
Koronaloven
Stortinget vedtok 24. mars en midlertidig fullmaktslov, den såkalte koronaloven. Loven ga regjeringen hjemmel til å vedta forskrifter som utfyller, supplerer eller fraviker 62 lover for å avhjelpe konsekvenser av koronapandemien. For at Stortinget skulle beholde kontroll, ble det lagt inn flere kontrollmekanismer. Regjeringen ga 32 forskrifter med hjemmel i loven. For fem av forskriftene ble det fremmet forslag fra et tilstrekkelig mindretall i Stortinget slik at deler av forskriftene ikke trådte i kraft. Loven ble vedtatt 24. mars 2020 og trådte i kraft 27. mars samme år. Loven ble fornyet én gang og ble opphevet 27. mai 2020.
Karantene og isolering
Reglene om karantene har variert. I starten ble «alle som har hatt nær kontakt med en som er bekreftet smittet» av koronaviruset pålagt å oppholde seg i karantene i fjorten dager etter kontakten. Karantenetiden ble så redusert til ti dager. Nær kontakt betyr her kontakt med mindre enn to meters avstand i mer enn femten minutter. Det kom deretter egne regler for dem som hadde gjennomgått covid-19 eller som er vaksinert med én, to eller tre doser.
Den som var i karantene, skulle i utgangspunktet oppholde seg i eget hjem «eller på annet egnet oppholdssted», men kunne også gå andre steder hvis hun unngår slik nær kontakt med andre enn dem hun bor sammen med. Forskriften gjør et begrenset unntak fra karanteneplikten for dem som er strengt nødvendig for å kunne opprettholde forsvarlig drift av funksjoner knyttet til liv og helse.
Den som var påvist smittet av koronaviruset, skulle oppholde seg i «isolasjon». Det samme gjaldt den som var i karantene og som fikk feber eller luftveissymptomer. Også reglene for isolasjon har endret seg i løpet av pandemien. I starten skulle isolasjonen gjennomføres fra symptomene inntrådte og i tre dager etter symptomfrihet. I november 2021 var det nok å være i isolasjon i fem døgn etter symptomdebut, gitt at man hadde vært feberfri uten bruk av febernedsettende midler i 24 timer. Fullvaksinerte (to doser) uten symptomer hadde bare krav om isolasjon i to døgn.
- Les mer i artikkelen karantene.
Opphold på fritidseiendom
Departementet ble i mars 2020 gitt myndighet i forskriften til å nedlegge et forbud for alle mot å oppholde seg på fritidseiendom i annen kommune enn der de er bosatt etter folkeregisteret, unntatt ved strengt nødvendig vedlikehold eller for å avverge store materielle skader. Populært ble dette kalt «hytteforbudet».
Bortvisning
I forbindelse med koronavirus-pandemien ble det 15. mars 2020 opprinnelig bestemt at utlendinger uten oppholdstillatelse i riket som kommer til norsk grense kunne bortvises av hensyn til folkehelsen. Dette ble bestemt i midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen som ble vedtatt 19. juni 2020. Loven hadde kun gyldighet frem til 1. mai 2022. I november 2021 ble bortvisningsadgangen moderert til kun å gjelde de som ikke overholder regelverket i covid-19-forskriften om registrering, karantene og testing. Dette fulgte av forskriften om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen. I praksis innebar forskriften om innreiserestriksjoner at alle utlendinger som ikke underkastet seg reglene om registrering, karantene og testplikt, ble bortvist.
Forskriften ble opphevet 22. mai 2022 siden covid-19 ikke lenger ble ansett som en allmennfarlig smittsom sykdom.
- Les mer i artikkelen bortvisning – utlendingsrett.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Slektninger iført smitteverndrakter senker en avdød covid-19-pasient ned i graven i Delhi, India, i juni 2020.
Frisørsalonger var blant virksomhetene som ble pålagt å stenge i mars 2020. Tiltakene mot smittespredning førte til rask økning i arbeidsledigheten.