emblem – Store norske leksikon (original) (raw)
Statsemblem fra 1991 etter at hammer og sigd og rød stjerne ble vraket.
Et emblem er en symbolsk figur, et symbol eller et merke, særlig et lite merke, som bæres av medlemmene av en forening eller korporasjon. Det brukes også som kjennemerke til organisasjoner, bevegelser eller politiske partier. Emblem kan også betegne et varemerke eller en logo for kommersielle bedrifter og produkter.
Faktaboks
latin og gresk ‘innlagt arbeid’
Emblem eller statsemblem brukes dessuten som kjennemerket til stater som ikke har et våpen (riksvåpen) etter europeisk heraldisk tradisjon.
Historikk
I antikken ble emblem brukt om et lite mosaikkarbeid eller metallrelieff som ble anbrakt som pryd på drikkekar og lignende. I middelalderen bar pilegrimer emblemer som vitnet om valfart til hellige steder knyttet til Jesus eller til helgener, som Santiago de Compostela eller Nidaros. I heraldikken ble emblemer ofte brukt som figurer i våpenskjold, og kongelige våpen ble snart til riksvåpen og statssymboler. Emblemer ble også brukt utenfor Europa, som i de prekolumbianske kulturene i Amerika. I 1930-årene fikk emblemer innpass i nydannelsen logo, en forkortelse av logogram.