encyklika – Store norske leksikon (original) (raw)
Encyklika er et rundskriv fra paven, enten til hele den katolske kirke eller til et enkelt lands biskoper. I senere tid er de også stilet til alle lekfolk og til «alle mennesker av god vilje». Denne formen for pavelige erklæringer ble særlig brukt på 1800- og 1900-tallet. En encyklika innebærer i regelen ikke en uttalelse ex cathedra, det vil si en læreavgjørelse fra paven.
Faktaboks
av gresk ‘rundskriv’
Nesten alle encykliker er skrevet på latin og siteres etter begynnelsesordene. Et eksempel er Quanta cura, Pius 9s berømte encyklika fra 1864 om samtidens villfarelser. På 1900-tallet har det hendt at enkelte encykliker er utsendt på et moderne språk, når spesielle forhold har gjort det ønskelig, for eksempel Pius 10s brev til de franske biskopene 6. januar 1907. Et annet eksempel er Pius 11s encyklika Mit brennender Sorge fra 1937, om den nasjonalsosialistiske staten Tyskland forhold til kristendommen. Denne ble smuglet inn i Tyskland, distribuert og opplest fra alle katolske prekestoler på palmesøndag, samme dag som den ble offentliggjort i Roma.
Andre berømte encykliker er:
- Leo 13s Rerum novarum (1891) om arbeiderspørsmålet
- Pius 10s Pascendi dominici gregis (1907) mot modernismen
- Pius 11s Casti connubii (1930) om det kristelige ekteskap
- Divini redemptoris (1937) om kommunismen
- Pius 12s Mystici corporis (1943) om kirken
- Divino afflante spiritu (1943) om den vitenskapelige bibelforskning, som herved er anerkjent med visse begrensninger
- Humani generis (1950), som forsøkte å bremse den moderne teologi
- Johannes 23s Mater et magistra (1961) om de sosiale problemer
- Pacem in terris (1963) om krig, fred og folkerett
- pave Paul 6s Humanae vitae (1968) om befolkningsproblemet og prevensjonen, som vakte stor strid innenfor den katolske kirke
Johannes Paul 2 benyttet seg ofte av encykliker i sine forsøk på å påvirke verdensopinionen og utviklingen i kirken. Hans encykliker er Laborem exercens (1981), om arbeidets verdighet og kirkens holdning til sosiale spørsmål, Centesimus annus (1991) over samme tema, Splendor veritatis (1993), om etikk, Evangelium vitae (1995), om menneskelivets verdi og ukrenkelighet, Ut unum sint (1995), om økumenikk.
Encykliker utgis i Acta apostolicae Sedis som er Vatikanets månedlige publikasjon av pavelige og andre offisielle kirkelige dokumenter.