endodermis – Store norske leksikon (original) (raw)
Endodermis er et vev i røtter som kontrollerer transporten av vann og næring innover i rota. Endodermis består av levende celler med et lag av vannavstøtende stoff i celleveggene.
Faktaboks
Endodermis er det innerste cellelaget i røttenes primærbark. Primærbarken er et vev av parenkym som etter hvert felles hos planter med sekundær vekst. Hos slike arter er det bare nydannede røtter som har endodermis.
Vann (og næring løst i vannet) som beveger seg innover i røtter kan enten passere gjennom cellene i rota eller mellom dem. Stoffet i celleveggene i endodermis gjør det imidlertid umulig for vann å passere mellom cellene i endodermis, slik at vannet som skal videre inn til rotas ledningsvev er nødt til å passere gjennom selve cellene. Dermed har cellene i endodermis en viss kontroll over hvilke stoffer som transporteres til ledningsvevet.
Det vannavstøtende stoffet i endodermis kalles korkstoff eller suberin. Korkstoffet danner et sammenhengende bånd kalt Casparys bånd gjennom de av celleveggene som ikke er parallelle med rotas overflate. Celleveggene som er parallelle med rotas overflate og som mangler Caspary's bånd er derimot ikke vannavstøtende.