enebolig – Store norske leksikon (original) (raw)
Enebolig i sveitserstil, bygd rundt 1900, på Nøtterøy. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
En enebolig er en frittliggende bolig for én familie (husholdning). Eneboligen er ikke knyttet til en produksjonsenhet, slik som våningshuset på en gård.
Ulike typer
Den vanligste typen er en frittliggende bolig for én familie. Enebolig i kjede betegner, i motsetning til rekkehus, flere eneboliger som er knyttet sammen slik at den åpne forbindelsen mellom en forhage og en bakhage blir beholdt, for eksempel via en carport eller en overdekket inngang. En videreutvikling av eneboligen er generasjonsboligen.
Historikk
I Norge vokste eneboligen frem som boligtype for borgerskapet midt på 1800-tallet, da utbygging av kommunikasjonsmidler gjorde byens utkant til attraktive boligområder. Homansbyen i Oslo er det første eksempel på en slik eneboligbebyggelse.