energiomdanning – Store norske leksikon (original) (raw)
Energiomdanning er det som skjer når energi blir omdanna frå ei energiform til ei anna.
Det skjer for eksempel ei energiomdanning når potensiell energi i ein sykkel på toppen av ein bakke blir omdanna til kinetisk energi etter kvart som sykkelen trillar nedover og får større og større fart. Eit anna eksempel er når kinetisk energi i ein snurrande vindturbin blir omdanna til elektrisk energi i ein generator.
Bevaring av energi
Energi følger ei bevaringslov og kan derfor ikkje oppstå eller forsvinne. Energien er altså den same før og etter ei energiomdanning, men energien kjem til uttrykk på ulike måtar.
Overføring av energi frå eit system til eit anna
I mange prosessar skjer det også energioverføring frå ein gjenstand til ein annan samstundes med energiomdanninga. Når vi kastar ein ball, blir energi overført frå armen til ballen slik at ballen flyg av garde. Når ein sykkel trillar nedover ein bakke blir noko av energien i sykkelen overført til lufta og til bakken på grunn av luftmotstand og friksjon.
Energiomdanning og ressursar
Solceller montert på tak.
Det er utvikla teknologiske løysingar for å omdanne energiressursar til energiformer som er lette å utnytte for menneska, til dømes i energiverk.
I samsvar med lovene i termodynamikken vil noko av energien gå tapt til omgivnaden når han blir omdanna for energiproduksjon. Forholdet mellom nyttbar energi etter energiomdanninga og tilført energi før energiomdanninga blir kalla for verknadsgrad.
Dette skjer til dømes i
- vasskraftverk, som omdannar vassfallsenergi til elektrisk energi
- solceller, som omdannar strålingsenergi til elektrisk energi
- oljeraffineri, som omdannar råolje (kjemisk energi) til dømesvis bensin (kjemisk energi i ei anna og meir nyttbar form)
- varmekraftverk, som til dømes ved forbrenning av kol omdannar kjemisk energi til varmeenergi som deretter blir omdanna til elektrisk energi i eit aggregat